Peru er et Potittland. Ja, da, potetene kommer herifra. De vokser vilt i Andesfjellene. Det skal etter sigende være flere tusen arter med poteter her. Jeg tror vi tar de på ordet og gidder ikke å begynne å telle, men poteter blir servert til nesten alle måltider.

Hotellet vi bor på her i Lima heter Colon. Det navnet skaper jo noen assosiasjoner som det ikke egner seg å skrive om i en pen og pyntelig blogg. Hvem i all verden kaller et 4 stjerners Hotel Colon. Nå ja, nok om det. (Jeg skrev litt til om det men slettet de setningene av hensyn til mulige sarte lesere).

Og nå i skrivende stund sitter vi på flyet til Cajamarca og kl er 0455 på morgenen. Vi forlot hotellet kl 0300 i morges og selv for et innbarka A-menneske som meg er det litt drøyt, men her er vi nå i en stappfull jernfugl med svært lite plass til beina.

I går vandret vi rundt i sentrum av Lima. En stor by med fine bygninger og mye historie som alle andre store byer. Og mye biler, mye eksos, mye mennesker og museer som i alle andre store byer. Og McDonald, restauranter under rød og blå parasoller med menyer med bilder av rettene, gule taxier og små japanere med store kamera som i alle andre store byer. Og folk som protesterer og politifolk med skjold. Her var det pensjonistene som protesterte. En hel hær av veldig små og skrukkete gamle gubber (ingen damer) som ropte og skrek mens de marsjerte raskt, med og uten stokk. En av de kom bort til meg, han hadde 4 tenner, mye mer enn 4 rynker og pratet høyt og opphisset til meg. Jeg gestikulerte kraftig i full support uten å forstå et eneste ord bortsett fra ministro. Han var fornøyd og forsvant like fort som han kom og dett var dett. Lima har oppjustert folketallet sitt fra 8 til 10 millioner og det tror vi på.

Dagens høydepunkt var et lokalt marked. Så mye helt fantstisk mat. Grønnsaker og frukt vi aldri har sett eller hørt om, høner med beina i været (ingen fantasier nå karer), utrolig mye sjømat (helt ferskt) og slakter med oksetunger, hjerter og lever, mange hyggelige mennesker og sist men ikke minst, ikke en eneste turist.

Men nå er vi på vei til Cajamarca som er hovedstaden i en region i Nord Peru. Vi flyr akkurat nå over noen av de høyeste fjellene i Peru. 6700 meter over havet. Øyvind har besteget det fjellet uten maske. Veldig imponerende. Cajamarca har en befolkning på 100.000 og er et sentrum for gullgruve driften i Peru. Og vi som ikke har med oss en spade (men det går det kanskje an å kjøpe der oppe). Kanskje vi kan ta på oss hodelykt (for det har vi med) og spaden og grave fram bitte lite granne gull, nok til å finansiere turen og litt til i løpet av nattens mulm og mørke.

Vår lokale guide for de neste 10 dagene heter Wilder og møter oss på flyplassen (håper vi). Når vi kommer frem til hotellet blir det frokost etterfulgt av en rundtur og mulig bading i varme kilder, men det får tiden vise for her blir det en liten pause i dagens blogg.

Og så er jeg tilbake. Etter frokost ble det en tur opp til en nasjonalpark som ligger på 3400 moh. Veldig flott og hyggelig. Det er en natur her som er annerledes enn noe annet jeg har sett. Jeg skal prøve å få inn noen bilder men vi sliter med internet. Mulig det ikke kommer med et eneste bilde. Nå er det et kort opphold på hotellet før avgang til byen. Vi begynner å bli lei byer men litt mere proviantering og i morgen kan vi strekke oss helt fram til 0530 før vi legger ut på tur kl 0700. Det blir 10 timer i morgen (mest i bil på dårlige veier) og så endelig, i overmorgen begynner den første ekspedisjonen. Det blir en voldsom dag på 10 -12 timer på hesterygg og til fots og guiden ble litt blek om nebbet når han forsto at vi ikke er så glade i høyder (les høydeskrekk) så vi får tjore oss fast på hesten og håpe på det beste. Og med disse bevingede ord, avsluttes denne bloggen.

PS. Etter å ha forespurt meg litt rundt om kring ser det ut til at dagen i dag blir siste mulighet til å få sendt en blogg og det går kanskje ikke med bilder selv i dag. De neste 7 dagene blir det ingen kontakt med omverdenen, men jeg håper allikevel å få skrevet litt hver dag slik at jeg kan sende en haug med blogger når det blir teknisk mulig.