Våknet rundt kl 0330 i dag morges og lå å slappet av helt til 0500 idag. Frokost kl 0600 så da får jeg jo tid til å skrive litt. Vi har hatt kontakt med flere lokale nå. Vi hørte en interessant historie om Frank og hans familie (Frank var vår guide i Lima). Han er en indianer fra Amazonas og de erfarer at de sakte med sikkert blir fortrengt fra sine landområder fordi bønder fra fjellene brenner skogen og begynner å plante grønnsaker og frukt. For bare noen få år siden tok Franks far med seg 50 krigere i full krigsutrustning, pil og bue og full krigsmaling i ansiktet og ga de sist innflytterne 24 timer på seg til å flytte ellers ville de gå til krig. De flyttet (jeg tror året var 2009). Myndighetene har ingen kontroll og heller ingen interesse i hva som foregår ute i jungelen. Store smuglerruter av trevirke fra regnskogen er i full vigør. En av guidende våre så det med egne øyne tidligere i år. Det lokale politiet soper inn penger så det blir nok ikke stopp på det med det første.

Og nå har det blitt kveld. Vi har hatt en veldig flott dag idag. Vi har vært underveis i godt over 11 timer. Vi startet på 2700, kjørte opp til 3800 moh, ned til 1500 moh, opp til 3100 til Pizum og så ned igjen til 2200 til Chumuch hvor vi møtte Felix og Mercedes som vi får overnatte hos til i morgen. Forrige gang Øyvind var her fikk de overnatte i cellene til politimesteren. Det finnes jo ingen hotel eller herberger noen av stedene vi skal til de neste par ukene så det blir alltid privat innlosjering. De fleste av stedene vet at vi kommer på besøk (håper vi). Jungelen telegrafen fungerer der hvor det ikke er telefondekning og det er jo de fleste stedene.

For en flott natur, Det er nesten uvirkelig med de fine myke og veldig, veldig store åsene. Frodig på sin egen måte selv om det er langt over tregrensen i Norge, men så er vi jo nesten på ekvator også.

Vi var innom en liten by som heter Celendin. Der var vi innom en liten hattefabrikk hvor vi alle kjøpte de fine lokale hattene og de vet jeg vi kommer til å sette pris på underveis. De er laget av palmeblader og beskytter mot sol samtidig som de ikke er for varme håper vi. Lunsjen ble også fortært her på en ny og lokal restaurant (det finnes ikke noe annet enn lokale restauranter). Dette er ingen kulinarisk reise men maten var helt OK den. Alltid suppe først og så kanskje en hovedrett.

Etter Celedin var det slutt på asfalt og stigningen begynte. Helt sjukt. Tenk dere Trollstigen ganger 50, smalere, brattere, grus, steiner, masser av humper, kuer og hester i veien. Vi brukte godt over timen for å komme opp på toppen. Der hadde det vært marked idag så det var mye trafikk på veien (les 10 – 15 biler) som var fullastet med folk på lasteplan, på fanget i varebiler og en og annen minibuss hvor det er dobbelt så mange folk som seter. Det tutes av alle i alle svinger for man klarer ikke å se om det er noen som komme den andre veien og jeg er litt usikker på hvor lang bremselengde det er på disse bilene med blanke dekk og løs grus. Det bodde utrolig nok folk langs veien også. De må være født med super store lårmuskler bare for å kunne gå fra kjøkkenet til utedoen.

Endelig kom vi opp til Chumuch hvor vi spiste en god kylling etter den obligatoriske suppen. Katarina og jeg ble innlosjert i kjelleren men en madrass som så mere ut som en hengekøye så vi sov godt og trangt den natten. Og med disse bevingede ord avsluttes denne bloggen.