Peru. Dag 8. Tupen – Corontas. Etter gårsdagens show ble det middag. Kyllingsuppe igjen. Den var god og Øyvind tryllet frem to flasker med hvitvin som han hadde lurt med seg på hestene hele veien hit siden det var Katarinas bursdag. Nesten utrolig at de overlevde turen.

Kald øl har vi ikke turt å drømme om. (For de som trenger å få det inn med t-skjeer, kjøleskap trenger strøm og det har de jo ikke). Men plutselig fikk vi en kald øl i hånden. Hvordan er det mulig … Det kom fra en treboks på tunet, vann ledes fra sideelven inn i et stort lukket kar og så ledes det ut igjen og nede i vannet legges det som skal kjøles (kjøleskap for fjellvannet er kaldt). Funker det. Men toalett hadde de. Helt utrolig. Sjefen her ville ha vannklosett og dusj (iskald) og det har de. Det er vann fra elven og bare naturlig vannfall. Kreative sjeler.

Nå er det å gjøre klart for dagens ridning. Vi skal bratt oppover til et nytt lite samfunn som ligger på ca 600 høydemeter høyere enn der vi er nå (m.a.o. Ca 1200 moh). Det er blir en kort dagsetappe dit. Ca to timer på hesteryggen om man ikke har lyst til å strekke litt på bena og gå en del. Så her blir det en pause i skrivingen.

Og nå er vi framme i Corontas. Det ble en fin tur, først litt svak stigning igjennom det grønne i oasen. Og når jeg sier grønn er det virkelig grønn. Vår lokale guide, Willer, stopper stadig vekk og peker på trær og frukter og forteller oss hva det er. Han er et unikum. Han løser alle problemer.

Og så bar det oppover igjen. Tenk dere en sti som er ca 30 cm bred, noen steder sand, noen steder fjell og løse små og store steiner, veldig bratt ned, langt ned og så kommer det en sving som er nesten 180 grader (altså nesten tilbake der vi kom ifra) og slik fortsetter det. Når jeg sier bratt så er det bratt. F.eks. Har jeg aldri sett en sort slalåmløype som er så bratt. Men i dag var det oppover og det er bedre enn nedover. Jeg lot min GoPro stå og gå en ganske lang stund i dag så jeg håper den gir et visst inntrykk. Håper jeg får lagt den ut på et eller annet tidspunkt. Etter ca halvgått løp kom vi til et sted med fantastisk utsikt igjen.

Katarina og jeg bestemte oss for å ta det siste stykket til fots og det kjenner vi i kroppen nå. Kraftig regnvær fikk vi også, men vi gadd ikke å ta ut regnponchoer. Det var deilig å bli kjølt ned. Og opp kom vi. En av guidene satte full fart etter oss og tok oss igjen. Han fant en liten fugl som han klarte å fange og la den i hånden til Katarina. Den så nesten ut som en liten Kolibri. Etter en god stigning kom vi fram til Corontas. Vi kom til og med raskere frem enn hestene og resten av følget. He-he..

Og her er masser av høner, haner, gris, kalkun og marsvin igjen. Kylling til lunsj. Det har vært kylling / høne til alle måltider så langt. Fortsetter det slik kommer det til å vokse ut vinger på ryggen vår og fjær på kroppen. Kaklingen klarer vi ganske godt allerede.

Jeg sitter nå ute og skriver. Her oppe (1200 moh) er det ganske kjølig. Kun 28 grader målte vi. Og akkurat nå kom mor ut og begynte å kalle på hønene og gjett om de kom. De kom fra alle retninger. Mat. Hun holdt styr på at alle små og store skulle få det de skulle. Et esel snek seg inn i balletten og ville ta litt mat også men da kom hunden i hundre og jagde den bort. Gud vet hvor mange kyllingsorter de har her. Tror ikke de vet det selv. Who cares så lenge det smaker godt.

Vi ble innlosjert i et rom på ca 30 kvadrat som er tørkerommet til kokaen. Der er det lagt ut noen presenninger på jordgulvet og så kommer noen tynne madrasser oppe på der igjen. Her lå vi 5 stykker på rad og rekke. Håper det blir litt kjøligere i natt enn i går natt. Da hadde vi nok rundt 30 grader hele natten og det ble så som så med søvnen. Men nå ryktes det om et bad så med disse våte ord avsluttes dagens blogg.