En god natts søvn på tynne madrasser på jordgulvet. Dette begynner vi å bli vant til nå. Temperatures her er bra for vi er på 2100 moh.

Naborommet hadde besøk av en flaggermus og de sov ikke like godt. Herlig med en dag uten å være på hesteryggen og uten å forflytte seg mer enn noen meter, men nok en veldig interessant dag. Herlig å se hvordan en familie lever her. Først fikk vi en liten tur i kaffeplantasjen. Wilder som er indianer og en helt fantastisk kar på alle måter er en av våre lokale guider og eier av plantasjen. Han tok oss ut blant kaffeplantene og vi fikk en innføring i de ulike kaffesortene.

Deretter så vi igjennom tørkeprosessen og hvordan man får bort fruktkjøttet som omgir kaffebønnene.

Så fikk vi høre at Wilders mor var igang med å lage kaffebønner til eget bruk. De gjør hun ca hver 14 dag. Det begynner med å slå på bønnene for å ta bort skallet og få ut kaffebønnene (se bildet) deretter renses de for hånd og deretter stekes de inne på kjøkkenet før de kjøles ned.

Denne prosessen tar nok to til tre timer og da har de nok bønner for to ukers forbruk. Vi har med oss et par kilo av disse hjem. Og alt dette mens høner springer fritt omkring blant hunder, griser og katter. Det er en herlig og rolig stemning. Veldig harmonisk. Jeg tror ikke de bekymrer seg så mye for Trumpern og Nord-Korea og slike ting her.

Etter en liten høneblund (passer fint her med haner på utsiden av døra) gikk vi og satt oss på kjøkkenet sammen med vertinnen og skrev blogg og slappet av litt. Bål i komfyren med masser av gryter oppe på. Etter hvert kom hun inn med to levende høner i hånden og spurte som den mest naturlige ting i verden om Katarina hun kunne hjelpe henne med slaktingen slik at vi kunne få middag. Husmor fikk seg en god latter når hun så reaksjonen. Etter en kort introduksjon holdt Katarina hønene mens husmor gjorde resten. Ordene som falt ut av Katarinas munn egner seg ikke til gjengivelse i en sømmelig blogg.

Det er en ære å bli servert disse hønene som må late med livet når de er minst 6 måneder gamle og fullvoksne. «Har ikke dere høner hjemme» spør husmor veldig forbauset. Hva skal man svare på det… «Nei, i Norge sitter alle høner i bur og så brenner vi alle sammen etter hvert som de ikke klarer å legge egg lenger» blir liksom litt malplassert og vanskelig å forklare. Jeg har også bevisst unnlatt å nevne at vi i vårt samfunn som har kommet så langt ikke spiser store eller små løk eller agurker som er litt skjeve. Vi kan jo ikke forlange at de skal forstå alt…..

Katarina kom i «prat» med en hyggelig gubbe som kom spaserandes forbi med to store okser i bånd. Det er som å leve i en film som er tatt opp for et par hundre år siden. Vi ble med for å se hva oksene skulle brukes til. Jo da, de ble bunnet fast til en kvern og måtte gå rundt og rundt i sirkel for å knuse sukkerstenger (eller hva det nå heter). Saften blir tatt var på og så lager man enten brunsukker (kokes ned) (vi fikk med oss 1 kg – smaker fortreffelig), eller blir liggende til dagen etter og drikkes etter at den er fermetert (les med alkohol – fest). Vi smakte på både den ferske saften og den som var fermentert. Nydelig er kanskje å overdrive en smule men alle så lykkelige og glade ut.

Kvelden ble viet til nok en folkefest på skoleplassen med underholdning av barna og overrekkelsen av noen gaver fra oss (pluss annonseringen av konkurransen og mulig reise til Norge, ref tidligere blogg).

Den første ekspedisjonen er nå snart over. En reise vi aldri kommer til å glemmer. Men vi har en dag igjen og deretter blir det transitt og forberedelse til ekspedisjon nr 2, Amazonas jungelen og med disse avsluttende ord avsluttes dagens blogg.