Dag 23. Iquitos. Våre forventninger til denne dagen var lave. Hviledag regnet vi med. Vi tok feil, en fantastisk dag igjen.

Opp å stå, ikke gråt og ut på tur og aldri sur. Motocar for å våkne. Dette er ikke for svaksynte og folk som blir lett sjøsyk. Dvs, det kan kanskje være en fordel å være svaksynt for trafikken og kjørestilen kan skremme vannet av enhver ( så vi gikk på toalettet før avgang).

Vi skulle ut til et lokalt marked. Nydelig fisk og levende larver ble solgt og fortært. Vi smakte på larvene. Ikke min favoritt. Jeg tok alt opp på GoPro men det får jeg presentere for spesielt interesserte når jeg kommer hjem. Internett er for dårlig her til å laste opp.

Håper forøvrig mine blogger fremdeles er leselige. Jeg skriver alt på min mobil og det er ikke rett fram.

Etter markedet ble vi guidet igjennom et lokalt boligstrøk (av den mindre luksuriøse sorten for å si det slik) til en elvebåt.

Vi skal ut til nok et rescue senter for dyr. For en opplevelse. Bildene for tale for seg, men aper som sitter på skuldre, henger på hodet og hopper og spretter over alt blir et av høydepunktene og Anakonda rundt halsen et annet. Utrolig artig.

Videre til et slumstrøk som lever på og ved elven. Mange, mange tusen. Lokalt marked med 10.000 salgsboder. Flytende toaletter mens fiskerne fisker litt lenger ned i elven. Mye protein i den fisken for å si det sånn.

De anser ikke seg selv som fattige og har blitt tilbudt å flytte til et annet sted, men det vil de ikke. De lever av og ved elven. Det er en del av deres identitet. De kommer til storbyen fra landet (les jungelen). Sett og hørt lignende før ?

Det ligger lass med søppel på elvekanten. Det meste plast. Ikke vanskelig å se hva som skjer når regntiden kommer og vannet stiger en meter eller to. All plast blir tatt av elven og problemet i Iquitos er løst mens verdenshavene blir tilført tonnevis av plast. Skjønner nå hvor man bør jobbe hardt for å løse plastproblemet. Plastposeavgift i Norge blir ikke en liten dryppert i havet en gang.

Vi fortsatte i elvebåten til den flotteste restauranten på turen. Flytende restaurant langt ute i elven med eget svømmebasseng, nydelig mat og fantastiske coctails med lokale frukter, sprit og juice.

Ny båttur og Motocar og hjem til hotellet for å hente pass.

Det som jeg hadde gruet meg mest til, til politistasjonen for å melde fra om tyveriet av IPAD slik at vi kan få den erstattet av forsikringen. Uten Oscar og Øyvind hadde det aldri gått. Oscar ringte rundt og fant en fjern slektning som satt litt opp i systemet i politiet. Etter mye frem og tilbake lot han seg overtale og vi fikk rapportert tyveriet og fikk et papir skrevet, stemplet og signert på kun en time. Hurra. Politistasjonen var spesiell forså si det mildt. Knuste ruter, løse ledninger, ingen AC, kontor på 10 kvadrat til tre pulter, skriver som levde sitt eget liv, folk ut og inn hele tiden, mye roping og skriking akkompagnert av en del telefoner. Noe helt for seg selv igjen.

Om noen skulle lure på hva skiltet betyr er det Du skal ikke stjele, du skal ikke lyve og det siste husker jeg ikke (håper ikke at det betyr at du ikke skal glemme)