Katarina og Hallstein på tur

Blogg 3 Antarktis

Hei igjen, som noen kanskje erindrer, endte vår forrige blogg på politistasjonen. Vi gikk litt slukøret, men mest forbannet hjem til hotellet derifra. Vi fikk en heftig debatt rundt bassenget på taket av hotellet – ja da, det er et basseng der, varmt i lufta, litt kaldt i vannet og det var greit å kjøle seg litt ned etter at Håkon og undertegnede gikk godt i detaljer hva vi skulle ha gjort med tyvene om vi hadde fått tak i de (antagelig best at vi ikke klarte det), og hva vi kunne ha gjort annerledes (antagelig ingen ting).

Nå ja, etter en herlig prat med en fargerik vert på hotellet gikk vi en liten tur på restaurantjakt. En lokal Chilensk restaurant ved siden hotellet annonserte med «Happy Hour», og det passet jo som hånd i hanske for oss. Happy skulle vi bli!, og med en hel time på oss, (og 40 kr drinken), kan jo mye bli gjort.

Tequila i ulike former og farger kom på bordet og snek seg elegant nedover våre tørre ganer til våre mager og tarmer som gjorde en ypperlig jobb med å fordele masse glede ut i blodomløpet hele timen. Dette var antagelig ikke en helt korrekt medisinsk forklaring, men glade ble vi. At maten smakte helt fortreffelig, gjorde jo saken enda bedre.

Hotellet «vårt» ligger veldig sentralt med gå-avstand til det meste og med et yrende folkeliv rett utenfor døra. Det var en sann fornøyelse å se på all Diversity/Mangfold som spankulerte forbi. Tenk på alle beskrivelser og forkortelser dere kan innenfor dette temaet og jeg garanterer at alle var godt representert her. Han med han, hun med oransje hårkam med hen og hen med hun og hun med hund og tykk med tynn og alle i fargerike klær, bortsett fra hen som var syltynn og høy i svarte klær og mye sminke.  Og siden vi var happy, ble det litt velmenende oppmuntringer og hilsninger til de som passerte oss.  Så ble de happy også mens de spankulerte videre forbi han som sto på fortauet og sjonglerte med tennisballer, han som solgte fargerike solbriller og ungdommene som solgte ferdigrullede sigaretter som luktet veldig mye hasj (som det selvfølgelig ikke var ifølge ungdommen. Av naturlige årsaker ble det ingen bilder fra denne seansen dessverre.

Etter en god natts søvn, ble det frokost «på taket» og dagens vandretur i byen ble planlagt. Vi er litt blaserte og synes vel ikke Santiago har så veldig mye å by på for turister (og nå er det sikkert mange som vil slakte oss etter en slik påstand, men de fleste leserne av bloggen er i Norge og vi er her så da blir slaktingen litt upraktisk så vi tar sjangsen). En liten tur opp på en liten topp med noen kanoner og en fascinerende historie – Santa Lucia heter det der.

Deretter en tur ned til Fish Market hvor det lå mange døde fisker på «lis de parade» med dertil hørende parfymelukt. Her er det lokal fiskehandling, men også et turiststed. Mange kafeer og restauranter som alle har sine innkastere. «Vi er den eneste genuine restauranten her, de andre er for turister» sa de alle sammen. Til slutt ble vi angrepet av en Hollender og de er jo nesten naboer til oss i Norden så da stolte vi på han når han sa akkurat det samme som alle de andre, så fisk ble det. Jeg tror mattilsynet hadde måttet hatt en busslast med inspektører og mange kameraer og PC’er om de skulle ha skrevet en fyldesgjørende rapport fra det stedet så vi holdt oss til rene varer og så langt, i skrivende stund har vi alle overlevd den lunsjen også.

Etter litt mere vandring, litt shopping av ting som er glemt hjemme (ikke det at vi har blitt glemske, men om jeg husker rett, skjer det jo av og til …. ), et lite stopp hos Alice i Wonderland kafeen (se bilder) og så et lite stopp på taket før vi beveget våre kropper i retning av Bellavista hvor middagen skal fortæres.

Bellavista skal være et veldig coolt sted med mye mangfold, coole butikker og kafeer og mye liv. Vi så vel alt det, men i mindre grad enn vi hadde forventet. Feil tid på året, feil gater, feil turistinfo, hvem vet, men restauranten og maten var fortreffelig, det var ikke feil. Den fant vi på Tripadviser og alt stemte. Vinen de anbefalte var også veldig god, Chilensk Chardonnay, den dyreste de hadde fant vi ut etterpå, men hva gjør vel det når den kostet ca 200 kr. Vi norske menn og kvinner har lang trening i å drikke dyr vin på restaurant, så det kan vi!

Og med disse kloke ord, avsluttes dagens blogg for nå skal vi ha frokost og så skal vi på tur i turen. Mer om det i morgen.