Blogg 6 – Første blogg fra Ekspedisjonsskuta Fram

Skip O´hoi. For en nydelig følelse å kaste loss og komme seg ut på havet. I skrivende stund er vi på vei til Falklandsøyene. Forventet ankomst en eller annen gang i morgen (ca 600nm vil jeg tro). Fram duver mykt og fint i sjøen. Litt dønninger fra den ene siden og litt vind fra den andre, SOG på 12 knop og snart frokost. (SOG for landkrabber = fart = 12 nautiske mil pr time over grunn (1852 meter pr nautisk mil = gjennomsnittlig breddeminutt på kartet). Den satt den tenker jeg – noe å imponere andre landkrabber med i et middagsselskap).

Fram er som tidligere nevnt et ekspedisjonsskip. Det er 114 meter langt, 20 m bredt og stikker 5,1 meter dypt. Maksfart 16 knop men marsfart 13 knop. Med andre ord ikke et stort skip. Mye mindre enn danskebåten som vi alle sikkert har mer eller mindre hyggelige erfaringer med.

Vi fikk tildelt vår lugar som er relativt stor for å være på en båt, men veldig liten i alle andre sammenhenger, men «mysig» som Katarina vil si.

Først delen av turen går i Magellan stredet. Veldig sagnomsust og kjempekjent blant seilere. Det var en veldig spesiell følelse å seile her. Stredet forbinder Atlanterhavet og Stillehavet og er kjent for strømmer, enorme vinder og dertil vanskelige seilforhold. Dette var hovedfartsåren for dampskip før Panamakanalen tok over. Seilbåtene gikk gjerne litt lenger syd i Drakestredet pga at det var for trangt i Magellan stredet.

Vi hadde ikke vært til havs mer enn 30 min før det ble ropt »hval» fra fordekket, så da var det bare å finne fram kikkerten i en fart og ut på dekk. Klarte ikke å få tatt et bilde av den, men så to godt flere ganger i kikkerten. Vi er i gang 😊

Det har vært mange briefing sesjoner nå på dag en. Hva om skuta går ned, hvordan komme i livbåter og få på redningsutstyr, hvor skal vi møte og andre hyggelige historier. Konklusjonen er som alltid, vi vil ikke ha noen ulykker. Deretter briefing på hvordan komme i land på de ulike stedene vi skal besøke. Veldig hyggelig. Det blir mest våt landgang som det heter. M.a.o. skli ned i vannet fra en gummibåt (kun noen få cm med vann og ikke bading nei…). Det er gummistøvler som gjelder.

Kapteinen og mannskapet ønsket også velkommen. Herlig lett og fin tone. Best var han som hadde ansvaret for innsiden av skuten; «om dere ser noe som er feil, lukk øynene og gå videre» etterfulgt av en god latter hos han og andre.

Deretter ble det vitenskapelige mannskapet presentert. De var vel en 10 – 15 pers som var marinebiologer eller superspesialister på alt mulig annet, fugler, hvaler, pinguiner etc. Det er mange forskere om bord. M.a.o. mye kilde til mye kunnskap om man orker. De vil ble behørig introdusert i forskningssenteret om bord senere i dag.

I skrivende stund sitter jeg helt foran i skuta og gynger opp og ned – innendørs denne gangen og skuer ut over horisonten sammen med noen andre håpefulle som håper på å se en hval eller lignende sjødyr eller fugler. Det er en imponerende ansamling med enormt potente foto/film kameraer om bord. Helt sjukt. Satser på at Lise og Katarina får noen gode bilder med sine kameraer. Litt flaut å stille kun med Iphone, selv om den er av det litt nyere slaget.

Og appropos det, nå skal det utleveres støvler, etterfulgt av lunsj så med disse gyngende ord avsluttes dagens blogg.