Blogg 8 – Falklandsøyene dag 2 og litt av 3

Skip O´hoi igjen,

Da har vi vært på Carcass Island. Wet landing og gummistøvler. Katarina og undertegnede fikk et tips fra de lokale om elefant hvalrosser som hadde funnet veien opp på en «strand» og den stranden fant vi også. De hadde tydeligvis spist godt for det kom mange «godlyder» ut av dyrene (og de kom ikke ut av munnen for å si det sånn), men vi sto på betryggende avstand. God lukt og seler er ikke akkurat synonymer i vår ordbok. Noen søte pingviner tuslet også rundt omkring. Morsomme er de.

Deretter hjem til skuta, middag og glade og fornøyde til sengs.

Vi har nesten ikke forflyttet oss i natt i det hele tatt. Fram har sneket seg sakte fremover mens vi har sovet vår skjønnhetssøvn. Søvnen har vært god, men skjønnheten er det fremdeles så som så med ifølge speilet, i hvert fall når det gjelder skribenten. Fruen er selvfølgelig alltid skjønn uavhengig av søvn.

Nok om det, vi er på West Falklands, nærmere bestemt ved West Point Island. Øya er kjent for sitt flotte og mangfoldige dyreliv. Men først vår vanlige rutine; vente til Boatgroup nr 2 blir ropt opp, vagle oss ned til dekk 2 hvor vi blir sjekket ut av skipet og opp i gummibåtene etterfulgt av full speed inn til land. I dag er det dry landing. M.a.o. brygge (bitte liten, men ok) og ikke hoppe i sjøen. Ikke behov for gummistøvler. Vi spaserer 2 km over til Devil’s Nose – Albatross og Rockhopper Pingviner ligger og venter på oss på noen steiner.  Skjønner ikke helt hvorfor de bare ligger der. Ingen ser ut til å stikke til havs for å få mat. Kanskje de tar en pause når vi kommer? Rockhopper heter disse små pingvinene, fordi de er flinke til å hoppe antas det. De hoppet ikke når vi var der. Vi prøvde å hoppe litt opp og ned selv for å stimulere (egentlig for å holde varmen), men ingen respons fra pingvinene. Vi imponerte antagelig ikke.  

Albatrossene ser fremdeles ut som store måker, veldig store måker. Hørte i dag at de holder sammen hele livet – «åh så søtt» fra damene.

Vi fikk også utsikt til de høyeste klippene på Falklandsøyene – 381 meter (ikke personlig målt, noen ganger må man bare stole på andre). Imponerende. Mye klikk, klikk i kameraer, noen har større enn andre, kompensasjon for noe sier noen, men jeg husker ikke hva de kompenseres for og om jeg hadde husket det hadde en slik kommentar ikke passet i denne bloggen.

Og etter en liten spasertur i naturen tilbake til skuta (i motvind i 40 minutter), avsluttes dagens blogg uten noen spesielt kloke ord.