Blogg 9 – Falklandsøyene dag 3 og litt av 4

Hei igjen alle som gidder å lese. Tusen takk for alle tilbakemeldinger, det motiverer til å fortsette å skrive.

Etter Carcass Island, som beskrevet i forrige blogg, ble det retur til skuta, lunsj mens skuta forflyttet seg til Saunders Island. Nok et landingssted som vi skulle besøke. Av med lunsjklær, på med ekspedisjonsklær (les vanntette klær som puster), gummistøvler og kamera / kikkert. Det er Wet Landing denne gangen. Skli ut i vannet fra gummibåten som tidligere nevnt. Rett inn på stranden hvor vi får briefing (les; blir fortalt alt vi ikke kan gjøre). Fantastisk sted. Tusener av pingviner i ulike fasonger som står på små tuer her og der. Gå og se, klikk, klikk ta bilder, gå videre. Albatrosser sklir elegant rett over hodene på oss. Ingen av dyrene er redde for oss. De har ikke blitt jaget eller jaktet på. Vi kommer veldig tett på de.

Sounders Island var et fantastisk sted å besøke. Vi ser bl.a. Kongepingvinen som står majestetisk og snakker med hverandre. Ser ut som et styremøte spør du meg. Vi ser andre pingviner som går ut i havet for å hente mat og andre som kommer tilbake fra havet. Et yrende liv. Omtrent som Schiphol flyplass på en fredag ettermiddag. Rovfugler henger i luften over det hele og venter på at en liten skapning skal gjøre en lite feiltrinn slik at de får med seg litt mat til fruen, gubben eller barna eller naboen eller hva vet jeg.

Etter et par timer med tusling og titting , vagler vi oss tilbake til gummibåtene, ut til Fram, boblebad, badstu og dusj før vordrinken. Dagens drink i dag var Apple Martini. Den var så god at vi måtte vurdere å ta en til og ettersom vurderingsevnen allerede var svekket etter den første ble det en til. Og så får vi se hvor lenge vi husker at det ikke er lurt å ta to.

Deretter middag og et orienteringsmøte kl 2100 om programmet for i morgen, som er i dag i skrivende stund. Mye sjø i natt, mye rulling. Rulling på natten er egentlig ikke så farlig så lenge man har en solid blære som holder hele natten. For oss andre er det greit å kunne gå opp ruta med holdepunkter før man legger seg for å si det sånn.

Vi har altså ankommet Stanley, hovedstaden på Falklandsøyene. Ca 2100 innbyggere som er styrt av England. Litt regn i luften med med klær som er vanntette og puster (skjønner ikke helt det med pusting, finner ingen lunger eller gjeller som puster i jakka mi) og jeg må puste ganske hardt selv jeg når jeg går fort.

Det var ikke mange av de 2100 folkene vi klarte å se. Det var vel egentlig ikke så veldig mye annet å se heller bortsett fra en haug med postkasser på postkontoret (de har vel ingen hjemme da), noen suvenir butikker, et par puber (som ikke var åpne), en haug med firehjulstrekkere og et minnesmerke fra Falklandskrigen i 82. Så med andre ord ikke så mye annet for oss å minnes herifra enn at det er det mest sydlige administrative senteret i verden. «Been there, done that».

Tilbake til skuta, nydelig lunsj som vanlig, litt bloggskriving, lesing om Sackleton før vi kaster loss i kveld i retning av Syd-Georgia. Dette skal være et av høydepunktene på hele turen om været er bra så vi gleder oss. Det tar oss drøye 2,5 døgn å komme dit. Store avstander.

Og med disse drøye ord, avsluttes dagens blogg.