Blogg 13

Blogg 12 er skrevet og sendt, men dagen er ikke over. Vi går nå nordover (skuter går vel ikke, men vi sier jo går så da går vi vel da). Vi kommer til å gå nordover en stund til, vi skal gå på nordsiden av Syd-Georgia og så skal vi gå sydover igjen på nord – østsiden av Syd-Georgia. Må holde tunga rett i munn her ellers går det helt galt med all gåinga. Vi skal antagelig gå sakte i hele natt. Vi ankrer ikke opp, Fram liker å gå. Imellom tiden er det mye som foregår om bord på skipet. Snart skal Katarina gå til en maleseanse mens jeg går til en seanse hvor man lærer om knuter, og deretter om seler. Kan nok mere om knuter enn om seler. Deretter går vi til middag og deretter går vi til en seanse hvor programmet for i morgen blir presentert før vi går til kabinen igjen. Det blir fort 15-20 tusen skritt av all den gåinga. Og da kan man jo si at dagen har gått bra.

Og mens jeg skriver tar jeg en titt ut av koøyet (for landkrabber; rundt vindu på en båt) og der ser jeg mange små sel som er hun pelsseler som svømmer ved siden av Fram på veien nordover.  Masser av livet i havet her. Hele tiden. Mens vi spiser middag kommer en stim av små pingviner som fosser igjennom vannet på jakt etter et eller annet – antagelig fisk. Fascinerende.

Ellers kan det nevnes at Syd – Georgia er helt uten noe som helst bortsett fra dyreliv og et forsknings sted. Øya er ganske stor. Lengde omtrent som fra Tønsberg til Kristiansand. Kun 3 båter på Marine Traffic – kun en som beveger seg, oss.. Uttrykket «øde sted», passer neppe bedre noe annet sted.

Etter en skrivepause og middag tok jeg en kveldstur på dekk for å se på den flotte og ville kystlinjen på Nord spissen av øya.

Der sto en del av ekspedisjonsfolket og speidet etter hval så jeg ble med på speidingen jeg også. Jammen fikk vi se en «støvsky» i horisonten – en hval som blåser. En av ekspedisjonsgutta løp opp på broa og fikk kapteinen til å skifte kurs – 90 grader til babord, rett mot hvalobservasjonen, og når vi kom til horisonten som ikke var horisonten lenger var hvalen der. Vi fikk en flott hvalobservasjon ut av det rett før solen gikk ned når det nærmest seg kl 2200 på kvelden. Magisk. Og så går vi litt igjen for nå går vi og legger oss.

Morgenen kommer og seler svømmer ved siden av skuta nå også. Etter frokost blir det gjort et forsøk på å komme i land på Salisbury Plain. Det skal bli spektakulært har vi hørt. Vi er blant de første som skal i land så vi håper vær, ikke minst bølger og vind er på vår side. Men mer om det senere i dag.

Og nå har vi vært i land. DETTE VAR SPEKTAKULÆRT, noe jeg kommer til å huske veldig lenge. Vi hopper i land på stranden og er omringet av sel og pingviner.  Etter en kort intro fra en av guidene, gikk vi en god tur langs stranden og litt innover. Antagelig opp imot 200.000 kongepingviner og en haug av seler av ulike typer. Ord ,og antagelig ikke bilder heller, klarer å beskrive følelsen av å tusle rundt med alle disse dyrene nesten i mellom bena. De kommer og er nysgjerrige på oss, et par mødre som vil beskytte barna kommer og flekker tenner, men om man står stille stopper de en meter i fra de også bortsett fra den kjempestore som angrep meg på stranden og som jeg løp feigt vekk i fra. Vi tok noen videoer. Prøver og få lagt det ut på FB etter bloggen, men nettet er ikke godt så vi er ikke så veldig optimistiske.

Nå er det snart lunsj, båten skal forflytte seg og vi skal på en tur i ettermiddag også, men det får bli tema for morgendagens blogg. For med disse spektakulære ord avsluttes dagens blogg.