Blogg 15

God morgen eller hva det måtte være hos dere. Her er kl 06 på morgenen og vi er kun 3 timer etter dere i Norge. Det er overraskende at det er kun 3 timer tenker jeg. Fram med globusen for dere som er spesielt interesserte, sjekk lengde og breddegrader så vil dere se at vi er i en nærmere tidssone enn man skulle tro.

Gårsdagen var vel for mange kanskje den største dagen på turen. Vi var i Grytviken, den mest kjente hvalfangst stasjonen i Syd- Georgia. Etablert av Carl Anton Larsen i 1904. Argentinere investerte. Relativt raskt ble stasjonen utviklet til å kunne prosessere 25 hval (store) om dagen. Den største var på drøye 31 meter. Ca 400 mann (de fleste norske) var engasjert her i sommer månedene oktober til mars og det var 12 timers skift så her var det hardt arbeid som gjaldt. Relativt små båter reiste ut på havet, fant og skjøt en hval, merket den, fylte den med luft slik at den fløt og så var det å jakte på nr 2. Når dagen var omme, ble dyrene slept inn til Grytviken for prosessering. Fantastisk flott syntes mange den gangen. Ca 175 000 hval gikk med. Bestanden er på vei opp igjen – så herlig. Det gjør det ekstra deilig å se hvaler blåse sin sky opp i himmelen. Blåhvalen som er verdens største dyr, er spesielt imponerende.

Selv om det er få turister som kommer hit, har de lagt forholdene til rette for å ta oss imot. De har et museum og et eget lite bygg hvor båten til Shackleton ligger. En 22 fots ombygget båt som Shackleton og hans menn seilte fra Elefant øya til Syd-Georgia ved hjelp av sekstant. For det som er spesielt interessert, les om reisen. De klarte det umulige eller i hvert fall nesten det umulige. For dere andre, bare noter at det er all grunn til å være imponert over den redningsaksjonen som Shackleton gjennomførte.

Været her nede fortjener en liten omtale. Nydelig vær som beskrevet i vår forrige blogg, men plutselig skifter det. Vind på 5 sm med kast opp til 20 sm (nesten liten storm) og når vi gikk i gummibåten for å komme i land (ja, wet landing med gummistøvler) så kom det en haggelstorm. Morsomt å se forankring av hus her, da forstår man at her kan det komme vær. 90 personer bodde her året rundt for å drive med vedlikehold og forbedringer. Alt stengt på 60 tallet her nede.

Vi besøkte Shackletons grav (skålte i Whisky av en eller annen grunn) – kapteinen på Fram ledet seansen med en liten tale (han drakk eple juice. Det sa han i hvert fall). Jeg er ikke så glad i whisky så jeg lot det meste av whiskyen renne diskret ned bak en annen grav. Det er vel ingen grunn til å tro at han som lå der, hverken nøt smaken eller fikk hang over, men man vet jo aldri selv om han døde i 1924, 32 år gammel.  At liket fikk dryppet litt sprit på seg kan i hvert fall neppe skade tenkte vi (Katarina gjorde nemlig det samme).  Og dersom flere besøkende har gjort det samme opp i gjennom årene har han kanskje holdt seg ekstra godt til glede for??? ja, se det vet vi vel egentlig ikke.

Vi vandret videre blant sel, selunger, pingviner og store fugler. Vi har blitt vandt til dette nå. Pass på så vi ikke tråkker på selunger eller forstyrrer pingviner. De er en del av omverdenen her. Vi får litt innføring om produksjonen på stedet og om hvordan folk levde her. Det hadde til og med en kirke. Riktig nok ble det sagt at den ikke var så flittig brukt, men at den egnet seg veldig godt til å oppbevare poteter i. Poteter var den matvaren som var absolutt viktigst her nede. Om det gikk slutt på poteter ble det mytteri. Merkelig at folk var så glad i poteter. Eller, hadde det noe sammenheng med at sprit var forbudt her nede, men at det var mulig å få kjøpt deler til et apparat som det ryker litt av når det er i bruk for å si det sånn. Det var viss mye slikt her nede. Ingeniører fantes det jo flere av på en hvalfangststasjon skal man vite.

Og så har vi vært ute på en morgenøkt. Vi ligger nå i Fortuna Bay. Wet landing (for nye lesere, hoppet i vannet fra gummibåt) og inn på stranda. Helt fantastisk natur, vilt og deilig om man har godt med klær på seg. 5-20 sm vind, litt snø, litt regn, litt haggel, litt snø på høye topper rundt omkring. Et par isbreer, noen tusen kongepingviner som står majestetisk og funderer over livet, diskuterer med naboen eller tusler en liten tur, hav og vann, hanseler som passer haremet sitt, hunseler som passer barna sine, barna som er kjempesøte og som gjør seg tøffe, vil leke, ser søte ut og roper på mamma når det ser farlig ut.  Alt dette på et område vi vandrer rundt i. Mer klyping i armen.

Og så er det tilbake i båten, skrive litt blogg, surre med å få bilder inn på rett plass med elendig internet, lunsj og så videre til neste sted hvor vi kanskje klarer å komme oss i land.

Og med disse landlige ord, avsluttes dagens blogg.