Blogg 20

Kaldt og vått og vått og kaldt på et varmt sted kan være en god innledning til denne bloggen.

Det ble ingen fast jord eller snø og is under beina i går ettermiddag. Ingen «landing», hverken tørr eller våt. Det blåste for mye så det ble å seile forbi og se på godsakene (les pingviner og seler) på avstand. Så dermed ikke noe særlig å skrive hjem om. Det ble å seile videre vestover igjennom Antartic Sound til Aitcho Islands (South Shetland Islands) hvor vi ankom i dag morges.  

Vi hadde signert oss opp for å kanopadling. Det er mange som vil så time slots blir satt opp og vi ble satt opp i dag morges. Først veldig glade for at vi kom i første gruppe, men så begynte tvilen å spre seg. Vi skulle komme oss i kajakkene kl 0830 og vi våknet til tett tåke og regn og i grenseland my vind for å å padle kajakk. Enden på visa ble at vi tauet kajakkene med Zodiakene til litt roligere vindforhold og deretter snek oss opp i kajakkene. Dobbeltkajakker var det, røde og fine store og solide og trygt og godt, men kaldt og vått.

Det var stort sett den franske delegasjonen av guider som sto for kajakkpadlingen. Organiseringen av hele opplegget på Hurtigruten har vært fremragende, organisering av dagens kajakkpadling var en katastrofe. Vi hadde kledd på oss ull undertøy, mid level flis (utlevert) og tørrdrakter med støvler. Vi så ut som barnehagetanter på tur hele gjengen. Ikke noe vakkert syn, men praktisk.

Veldig varmt mens vi ventet på båten, veldig kaldt mens vi ventet i Zodiakene mens Franskmennene lurte på hvordan de skulle få oss fra Zodiaker til kajakkene. Og de lurte og lurte og lurte og lurte og lurte og lurte mens løsningen var veldig enkel og lå rett foran nesa på dem. Bare å hoppe oppi. Alle kajakkpadlere smilte oppgitt og Katarina hadde en kjempeoppgave med å få meg til å holde munn og fortsette å holde kjeft og hun lyktes nesten helt ettersom jeg bare sprakk litt på slutten. Noen gloser på dårlig fransk kan jo ikke skade tenkte jeg. Kanskje franskmennene tenkte annerledes, men de smilte tilbake – i hvert fall etter hvert.

Men når vi endelig kom i kajakkene i tåka, som ble tettere, i regnet som ble borte og i vinden som ikke var verre en 7sm så hadde vi det veldig artig og flott. Padlet nære land og så, ja bare gjett, ja du gjettet rett, masser av pingviner som gjør det pingviner gjør, står stille, hopper i havet, svømmer og hopper i bølgene og spiser masser av krill og det lukter ikke akkurat skalldyr og dill fra de hekkeplassene vi passerte for å si det sånn. Vi har sett mer enn 2 mill pingviner i går og i dag og om hver av de spiser 100 krill pr dag (bare gjetter), håper jeg krillen har en umettelig formeringslyst og formeringsevne og med kort drektighetstid. (Krill = små reker – for de som ikke vet det)

Men padlingen var morsom den, men etter en drøy time var det nok og vi kom oss forfrosne (spesielt på våre små søte tær) tilbake til skuta med en noe redusert og kald entusiasme. Der ble vi høytrykkspylt før vi kom om bord igjen. Aner ikke hvorfor. En eller annen Fransk logikk må man vel tro, men rød og hvitvin er de gode på. Men entusiasmen steg igjen etter noe minutter i badstu med alt ull undertøy på og etterfulgt av en deilig lunsj.

Etter lunsj, en liten «morfar» (en liten dupp for de uinnvidde) og fram på dekk for å se etter hval og jammen var det noen der. Fikk en på bildet, men utrolig mye flottere å se den i kikkerten. Finnhval var dette.

Og nå seiler vi videre til Deception Island, hvor det blir muligheter for å gå i land i ettermiddag kveld og der regner vi med at det blir vått og kalt i motsetning til kalt og vått men mer om det i neste blogg. Og med disse kryptiske ord, avsluttes dagens blogg