Høydepunktet på turen? Det kommer an på øynene som ser og hodet som tenker, men for skribenten og Katarina var nok ettermiddagen i går høydepunktet på turen. Men det var litt nedtur og opptur, men mer om det senere.
Fram strøk seg fram i slalåm mellom store og små isfjell som hadde forlatt sitt fødested til en vill ferd på havet som før eller senere ville ende opp i den sikre tilintetgjørelse. Flytende isfjell varer ikke evig. De smelter til ferskvann som blander seg med saltvann som fordamper til skyer og kommer ned igjen som snø som danner isfjell (om det skjer i Antarktis).
Frams og vårt mål for ettermiddagen var Neko Harbour på fastlandet i Antarktis. Ryktene sier at dette er noe å se spesielt fram til. Håkon og undertegnede sto på dekk og så på innseilingen. Nedtur. Vi spotter masser av is i kikkerten der hvor innseilingen er. Regner med at vi må avbryte forsøket og gå mot plan B som aldri er så bra som alternativ A. Fram fortsetter framover, og framover med Fram inn i isen, skyver isflak til siden. Dunker i skrogsiden, skal Fram virkelig prøve å brøyte seg fram? Litt til, og litt til, det har gått over en time nå, masser av flott bilder i kameraene til Lise og Katarina, fordekket er fullt av folk nå, alle er spent. Fram skal fram og fram kom Fram. Opptur! Vi seilte nesten på en leopard sel som lå og hvilte seg på et isflak. Håkon så den hoppe i vannet for å vise seg fram til noen pingviner som syntes det var like greit å holde seg på sitt isflak. De vet at de er første valg til middag for en leopard sel. Heftig. Opptur.
Men hvordan i all verden skal vi komme oss til land igjennom all isen i gummibåter? Det kan da ikke være mulig? Nedtur. Men jo da, Zodiac har aluminium underskrog og pløyer igjennom isen inn til land, isen knaser i skroget og propellene og da var det bare å gjøre seg klar til wet landing. Opptur.
Dette stedet er noe av det villeste og vakreste vi har sett. Isbreer så langt øye kan se i alle retninger, pingviner som hekker, pingviner som går opp og ned til vannet. De ligger på eggene sine oppe i høyden. Først legger hunnen egget, hannen overtar mens hunnen går i havet og spiser og så kommer hun tilbake og han går til restauranten og spiser og slik skifter de på i 30-40 dager. Men vi tar inn inntrykkene buldrer det til som torden. Hva skjer, hva skjer, jo da, isbreene kalver. Mye lyder innimellom.
Skal prøve å legge ut litt video etter bloggen. Ord og bilder og selv video vil ikke kunne gi inntrykk av det fantastiske vi ser etter at vi har gjort en opptur til øverste pingvinleir. Vi står lenge og tar inn inntrykk før vi må ta nedturen og nyte ferden tilbake til Fram og Frams kamp mot isen for å komme ut igjen. Mere bilder!
Skribenten våknet sent i dag. Hangover fra opplevelsene i går. Tuslet litt trøtt opp på dekk 7 kl 0630 for å se hvor vi seilte nå. Observerte noe sløvt noen rare krusninger bare 30 meter fra skutesida. Adrenalinsjokk. En stor hval kom opp av vannet og skuet inn på den litt forfjamsete gubben som plutselig fikk fart på seg. Fult våken, løper aktover på dekk 7 for å se mest mulig av hvalen. Vanskelig med bilder som vanlig, men et lite minne ble det i hvert fall.
Deretter, lys våken, ned å få på varme klær og opp i front på dekk 5 med kikkert. Den neste timen så vi ca 15 hval ganske nær og over 30 på avstand (blows fra hval). Vi er i Antarktisk folkens. Fantastisk dyreliv. Pingviner på Isfjell fikk vi med oss også. Prøver på en liten videosnutt av det også etter bloggen.
Så ble det frokost og så blir det landing på Port Lockroy men mer om det i neste blogg.
Og med disse morgenstunden ord, avsluttes dagens blogg
Site Title 