Blogg 25
Og nå som vi trodde det var slutt. Bare nedturen oppover til sydspissen av Argentina og deretter oppover til Chile igjen. Men nei da, fremdeles mye flott å se. Første «stopp» var Kapp Horn. For oss seilere er det vel noe av det største å kunne passere Kapp Horn (og Kapp det Gode håp – der har jeg vært før). Skippern gikk så nærme han kunne, og vi kunne skimte «Hornet» i regn og tåkehavet. Men det var flott å kjenne på følelsen. Her har mange seilere slitt og også mange dødd. For oss var det «flatt vann» og det er veldig sjelden på Hornet. I morgen (i dag i skrivende stund) blåser det 22 sm og full storm i kastene der ute.

22 sm og full storm på Kapp Horn betyr minst 11 – 12 meter høye, krappe bølger og rotesjø med mye strøm og er for spesielt interesserte for å si det sånn. Når det er sagt så er jo skribenten spesielt interessert og er vel litt skuffet over at været ikke rakk fram i tide til å vise oss sine krefter, men samtidig er det kanskje en grense for hvor spesielt interessert en spesielt interessert bør være på havet og spesielt Kapp Horn. Vi fikk nøye oss med å være spesielt interessert i 17 sm opp Beagle strait. Beagle strait er også veldig spennende for de som leser gamle sjøfarer historier. Man kommer innaskjærs, men det er veldig lumske vinder og strømmer og mange seilere har kjempet tøffe kamper her. Vi bruker en dag, men har hørt om folk som har sloss i mange dager for å komme igjennom.
OG SÅ VAKKERT. Vi som trodde det var slutt, men den vakre naturen og dyrelivet fortsetter. Delfiner svømte ved siden av Fram i flere minutter i går. Flott å se de svømme i full fart under vann langs skutesiden. Vi føler at de smiler lekende opp til oss. Når man går opp Beagle strait får man en vakker nasjonalpark på styrbord side en hel dag. Fantastisk flott. Isbreer som kommer ned til sjøen og høye fjell med vill natur. En Kondor, verdens største rovfugl med vingespenn på 3,2 meter og vekt opp til 15 kg svever over oss. En elv kommer ut under en isbre og stuper ned fjellsiden og lager en fantastisk foss. En regnbue gav oss litt ekstra underholdning. Klikk, klikk. Jeg prøvde å snakke til regnbuen slik at den kunne flytte seg bare litt slik at vi fikk isbreen i bakgrunnen og regnbuen foran, men den forsto ikke hva jeg sa eller bare var litt sta.



Det er flere fjelltopper på over 2000 meter. Mye vakkert for slitne øyne og slitne hoder som er sprengfulle av inntrykk. Det skarpe øye vil imidlertid også notere seg at isbreene er mye mindre enn de var. Det ser man klare spor etter. Den globale oppvarmingen ser man tydelig her.

For de av dere som har reist med Hurtigruta i Norge og sett vår vakre natur så er det mye likhetstegn med de vi ser her om bord i dag. Det er bare så imponerende.

Ellers kjenner vi at folk begynner å tenke på hjemturen. Borte bra, men hjemme best. Vi sjekket inn i Chile i natt (Port Williams) mens vi sov, dobbel ull skiftet ut med enkel ull, kofferter pakkes i dag og plasseres utenfor kabinene for å fraktes til flyplassen i morgen tidlig. Et par har fått på seg Swix jakke og går runder på dekk. Oppvarming til skituren de skal ha når de kommer hjem? Det er jo en opptur å få en topptur når man kommer hjem?
Og med disse ordene om opptur avsluttes dagens blogg