Den siste bloggen. I hvert fall den siste bloggen fra denne turen. Det er vel ikke så mye mer å skrive om. Det ble mye farvel i går og i dag. Kapteinen sa farvel, mannskapet sa farvel, guider sa farvel, restaurantfolket tok farvel og vi tok farvel med dem og så bar det i vei til flyet i dag morges. Et eget fly satt opp for oss. Puerta Arenas til Santiago. 3,5 timer på fly med flotte fjell på styrbord side (unnskyld mener høyre side og kysten på babord side (unnskyld mener venstre side).
Så det blir farvel med andre medpassasjerer ved bagasjebåndet når vi kommer til Santiago. Eller kanskje på hotellet. Det fleste har en natt der før returen til Europa. Det samme har vi.
Nå blir det shorts og kortermet igjen. Luksusopphold på Mandarin Oriental igjen. Privatsjafør henter oss på flyplassen igjen, luksus skal det være igjen, vanlig badeshorts og badedrakt (ikke luksus) får vi kanskje prøvd i luksusbassenget i ettermiddag igjen før middag på hotellet igjen.
I morgen tidlig blir det frokost og full fart til flyplassen. 2 mellomlandinger og ca 30 timer senere håper vi å være hjemme igjen (dør til dør). Lang reise, men håper alt går som planlagt og da skal vi klare oss bra vi.
På tide å reflektere litt på turen. Før vi bestilte vurderte vi flere varianter. Vi skulle til Antarktis. Så my visste vi. Det er mulig å reise direkte ned og opp igjen etter noen dager, kombinere det med en tur langs de Chilenske fjorder eller trå til å ta hele den store, tradisjonelle reisen med Falklandsøyene og Syd-Georgia. Som kjent for de som har lest bloggene med øynene åpne og en smule lagringsplass mellom ørene, så valgte vi denne reisen. Vi angrer absolutt ikke. Syd- Georgia er et must (dyreliv) og seilingen fra Syd-Georgia til Antarktis er et must for å se de store flytende isfjellene og mye hval. Men andre har sikkert andre meninger om dette.
Hurtigruten har gjort en kjempebra jobb og vi var veldig fornøyde med skuta Fram, logistikk, service, kunnskap og mat. Stemningen om bord var positiv og upåklagelig og aktivitetene mange og bra. Forståelig, men av og til irriterende, med den ekstraordinære sikkerheten de har lagt til grunn på alle aktiviteter. I tillegg kommer det en haug med regler som en Antarktis traktat har fastsatt. Dermed blir utflukter veldig «Amerikanisert». Full kontroll på alt, må gjøre ditt og må ikke gjøre datt. Det fleste aksepterer det med et forståelsesfullt smil, inklusive Katarina. Skribenten ønsker mer fleksibilitet og er utålmodig (ja tro det den som kan …) og holder dermed inne en viss irritasjon, men det har vært til å leve med det også. For å unngå dette måtte vi ha vært der for 30 år siden og ettersom tidsreiser foreløpig ikke tilbys, blir det å smøre seg med litt tålmodighet skal man se alt det fantastiske.
Vi sitter i skrivende stund på flyet til Santiago og håper å få bloggen ut i kveld. Det blir den siste bloggen folkens. Neppe noe mere å skrive eller tulle om på denne turen, eller, det hadde det antagelig vært, det er mye morsomt å se på og skrive om på tur, men hodet begynner å fokusere på alt som ikke er gjort siden vi forlot gamlelandet. Det blir litt av en catch up.
Tusen takk til dere all som har fulgt bloggen. Det har helt klart motivert oss til å skrive og finne bilder og derigjennom fått dokumentert også denne turen dag for dag på et løssluppent vis.
Og med disse løsslupne ord avsluttes dagens og turens siste blogg.
Site Title 