Blogg 3 – På bøljan blå natt og dag.

Hei og hå hvor det går. I skrivende stund har vi gjort unna drøye 50 NM og har mistet syne av land. Det blåser litt mer enn vi trodde. 10 til 14 sm og litt mer på slør. For landkrabber, da blåser det så mye at sjøen går kraftig hvit og de fleste småbåter og motorbåter holder seg klokelig i havn. Folk med parykker holder seg innadørs, hatter må bindes fast under haken (eller hakene for de godt voksne) og bruden må ha på seg et mindre slør en planlagt og derav uttrykket «seile på slør». Nei, da bare tull. Seile på slør betyr vinden kommer aktenfor tvers (se definisjon i bloggen i går) og bruden kan sløre så mye hun eller hen vil.

Vi går med full seilføring, så her går det unna. Farten varierer mellom 7 og 9 knop og det er masser av bølger som skal håndteres. Vi har mange bølger på rundt 2 meter bakfra og så kom det gamle dønninger på 3-4 m fra siden (gammel sjø nordfra). Dette håndterer Capraia så vakkert. Hun klatrer opp og surfer mykt og vakkert ned igjen. Ikke noe moderne skrog med flat bunn som banker og slår her nei.

Artig å sitte nede i skuta og skrive blogg og se ut av vinduet og nesten se opp på bølgene. Masser av bevegelser i skuta så kjernemuskulaturen får kjørt seg og det er jo sundt og bra. Greit å vite at den fremdeles er der. Leit om den hadde blitt igjen hjemme. Det er umulig å bevege seg om bord uten å holde seg fast i noe. Matlaging blir spennende og pusse tenner morsomt, i hvert fall for tannbørsten som helt på egen hånd kan finne nye og hittil ukjente steder i munnen å pusse på slutten av en surf ned en bølge.

Vi håndstyrer og skifter styrmann hver halvtime når det er mye sjø og sterk vind. Vi synes autopiloten styrer litt for dårlig, men den blir brukt litt innimellom. Vi hadde planer om å grille pølser på grillen på hekken, men de finter oss og hopper bare rett i havet fra grillen for å bli spist av fisker istedenfor oss. Dumme pølser, heldige fisker. Om det er noen som spiser en torsk med en liten bismak av Gilde pølser så vet dere hvor det kommer ifra. Så det blir brødlunsj i dag. Vi tar det igjen når vinden roer seg. For det skal den gjøre. Våre værsimulatorer sier lite vind ut på ettermiddagen i dag og da blir det det vi liker minst. Lite vind og gammel sjø… Uff og uff,kanskje motorbåt i bølger.

Men vi nyter så lenge det varer. Solskinn og medvind, kortermet og shorts, 7-9 knop på slør, hvem hadde trodd det. Livet leker (så lenge det varer). Og her blir det en liten pause i skrivingen for å gjøre unna litt «husarbeid» og komme seg ut i sola igjen.

Apropos matlaging, det blir Skipperns Chili Con Carne I dag. Ferdig laget hjemmefra for å gjøre det enkelt når det er mye sjø. Enkelt og enkelt fru Blom. Den skal varmes opp mens båten ligger på skrå og jeg henger i den blå matlagings stroppen. Deretter er det en hånd på skjea, en hånd rundt bollen, en hånd på glasset og en hånd for å salte og pepre. Det blir mye hender det og da er det om å gjøre å ha kontroll så det ikke hender for mye – les søl.

Og med disse tullete og chili – sterke ord, tror jeg vi avslutter dagens blogg før det blir enda verre. Vi sender når vi får landkjenning om et par dager. (Eller klarer å hacke oss inn på nettet til en oljeplatform vi seiler forbi 😉)

Blogg 4 kommer litt senere i dag, når jeg har fått lastet inn litt bilder.