Blogg 6 Inverness i regnvær

Vi trodde vi skulle få en hyggelig spasertur til sentrum før regnet kom (ca 30 minutters gange), for å ta en litt sen lunsj og brusende pint. Vi måtte gå langs en hovedvei som ligger langs et industriområde, så hyggelig kan vi ikke kalle det, men lunsjen på puben var bra. Ca 100 kr for en pint, med fish and chisp med på kjøpet. Regnet kom etter lunsj og siden har det regnet. Vi var tilbake i skuta og gjorde lite, taxi til byen, torsk og seabass på et lokalt sted, rødvin som nightcap mens det regnet og regnet. Blåst og regnet i hele natt. Når jeg våknet, var det 11 grader i skuta og jeg begynte en kort stund å lure på “hvorfor gjør jeg det her?”

Vel, vi forventet ikke sommersol og varme. Vi er kanskje drevet av det lille vikingblodet vi måtte ha i våre blodårer. Men vi understreker at plyndring og voldtekt ikke er vår stil. Vi er de myke, milde og snille vikingene vi.  Om plyndring skulle være på agendaen, er det nok vi som hadde blitt plyndret og sannsynligheten for at vi blir voldtatt er vel ikke noe vi behøver å ta med i risikovurderingene.

Mikael hadde vært i Spania og kom hjem med en stor fin Iberico skinke som han skjenket Capraia slik at hun kunne ta det med på turen. Utrolig hyggelig. Spesielt hyggelig ettersom Capraia har litt vanskelig med å fordøye skinke så vi måtte hjelpe til. Den henger så fint i taket i salongen i skuta og den som vil går og spikker litt. Ingen spikker mye, men litt spikking veldig ofte blir ofte veldig mye. M.a.o. skinka fikk ben å gå på (i motsetning til Iberico grisen) og nå er det kun stort sett kraftben igjen. Ertesuppe?

I dag står varmeovnen på fullt kjør og alle er opptatt med opprydding på PC’en etter seilasen. Kl 1245 kommer en taxi og kjører oss til omvisning og whisky smaking. Spennende.

Whisky smaking. Halvor fant et sted Inverness som het Uile-Bheist. Ville Beist? Er det det vi blir etter smakingen? Kanskje vi skal ta det litt pent? Eller er det mere morsomt å bare kjøre på mon tro? Som seg hør og bør fikk vi en omvisning før smakingen. En ung hyggelig dame snakket på inn- og ut pust og hos meg gikk det meste inn i det ene øret og nesten like mye ut det andre. Det var mye korn, gjæring, destillering og mye som var bedre enn konkurrentene, men så kom vi til smakingen. Halvferdig produkt på 63% som smakte som grappa og en blend whisky med mye røksmak pluss litt øl gikk ned sammen med mange forstå-seg-på kommentarer og med blandet nytelse.

Vi har også ambisjoner om å komme oss til Culloden. Monika tipset oss om dette. Ved Culloden fant den siste konfrontasjonen i Jakobittopprøret sted i 1745. De tapte, og det var da slutten på den skotske (gæliske) kulturen. Det var blant annet forbudt å bruke kilt eller noe som hadde med denne kulturen å gjøre. Det var vel en Netflix serie om dette som vi så for en stund siden. Husker ikke navnet. Vi så ingen i byen med kilt så regelen ser ut til å gjelde enda. Eller?  

Selve stedet Culloden består av et stort område med flere steiner som markerer hvilke klaner som deltok og ble drept. Etter en liten rådslagning etter whisky smakingen var det vanskelig å overtale oss selv til en lengere spasertur i regnværet for å se på noen steiner i en park i enda mere regn. Det var betydelig lettere å få et enstemmig vedtak på å rusle litt rundt i byen og finne en liten mørk pub. Ja, vi er litt håpløse.

En rolig kveld i skuta med Entrecote på grillen med godt tilbehør og en god rødvin som hovedrett ble konklusjonen på en dag som var ok, men som ikke kommer til å gå inn i historiebøkene.

I morgen tidlig er det Caledonian kanalen så med disse historieløse ordene avsluttes dagens blog