Blogg 8 – Fort Augustus

Da er vi vel fremme i Fort Augustus og vel så det og jeg ligger litt etter på blogg skrivingen, men prøver å hente oss inn igjen.

Når vi begynner å nærme oss en ny havn begynner jakten på et sted å spise om vi ikke har planlagt å spise om bord. Til vår store overraskelse, var det en Michelin guide restaurant i Fort Augustus. Station Road heter den. Det var jo veldig fristende, men vi vet jo at prisene kanskje er en smule høyere enn på en pub. Vi begynte med litt fin-regning på bankonti, solgte noen aksjer og obligasjoner pluss tok ut litt forskudd på arv, tok opp ekstra banklån samt pantet noen flasker og konkluderte med at vi kunne bestille bord. Halvor rakk også å komme fram i tide etter sin utflukt til gamle krigsminner.

Vi så nok litt lurvete ut når vi tuslende inn på restauranten, men stemningen ble veldig god etter hvert. Vinpakker har ofte den effekten. Maten var helt nydelig.  Vi tok kun 7 retteren. Det er grenser for mye flasker vi kunne pante.

Med vinpakke følger det gjerne også med noen kloke og mindre kloke vinkommentarer fra Petter og skippern som lever i villfarelsen at vi kan litt om vin. Det ble noen gode diskusjoner med unge, søte, morsomme og litt uerfarne jenter som serverte. Dialekten varierte og etter en liten gjette konkurranse på hvor i Skottland de kom fra, fikk vi svaret. New Zealand, Syd Afrika og Brighton. Vinpakker skaper mye moro. Eieren kom etter hvert med gratis smaksprøver av en Østerisk økologisk rødvin på boks. Lurve gjengen hadde steget i status. Not bad.

I Fort Augustus, fikk vi en god fin plass til Capraia i kanalen. Vi fikk en forsmak på byen når vi tok en beskjeden og liten ankerdram. Mye folk, les turister, i Fort Augustus.

Fort Augustus ligger ved enden (eller begynnelsen) av Loch Ness. Landsbyen er oppkalt etter Prins William Augustus sønn av Georg II. Det er en stor flott festning i byen som ble bygget av general George Wade etter Jakobittenes opprør i 1715.  Det tok 13 år å bygge det og de rakk akkurat å få det ferdig slik at Jakobittene kunne erobre det i 1745 (rett før slaget ved Culloden som ble omtalt for noen blogger siden).

Det er drøye 500 fastboende i byen som alle antagelig jobber på bensinstasjonen, mat butikken, en av restaurantene, slusene eller i en av de 45 turistsjappene med kinesisk produserte suvenirer med Fort Augustus på.  Byen består stort sett en hovedgate med kanalen, med 5 locks (les sluser), midt i hovedgaten. Dette var hovedattraksjonen i byen. Der vrimlet det av små kinesere og store amerikanere som tuslet rundt og tok bilder. mange av de tok også et cruise på Loch Ness for å lete etter Nessy. De vrimlet rundt i hovedgaten helt til bussene kalte de opp og slukte de inn i glorete busseter som kan vippes bakover slik at de små kineserne og de store amerikanerne kunne sove på vei til neste turistattraksjon.

Har du noen gang drømt om å bli filmstjerne? Da skulle du ha vært med på Capraia når vi gikk igjennom slusene. Folk stimlet til som maurer til maurtua og tok bilder av båten og oss og spurte og grov. Hvem er dere?, hvordan har dere kommet hit?, sover dere i båten om natta ???, kan alle være om bord samtidig? osv. Noen hadde til og med sett en seilbåt før. Vi smilte og svarte så godt vi kunne. Morsomt var det, men jeg tror vi alle var glad for at vi kun var filmstjerner for en kort stund.  

Vi kom oss vel igjennom hovedgaten og alle slusene og så ble det en liten matbit før en liten nightcup vugget oss i seng med søte drømmer eller mareritt om kjendis status.

Og med disse drømmende ord, avsluttes dagens blogg