Blogg 12 – Oban

Oban er Skottlands skalldyrs-hovedstad. Navnet Oban betyr den Lille Bukta og her ligger vi i Oban Transit Marina. Drøye 8000 innbyggere om vinteren, 24000 om sommeren. Den nye Oban ble bygget rundt bryggeriet. Så allerede da ble folket tiltrukket av de gode drikker.

En av severdighetene er McCaigs Tower som er et rundt byggverk som ble påbegynt i 1897 av John Stewart McCaig. Det var vanskelige tider og McCaig ønsket å gi arbeid til lokale stenhuggere og samtidig skape et monument over seg selv. Han døde før det ble ferdig, men han hadde satt av penger til ferdigstillelsen i sitt testamente. Imidlertid, arvingene syntes nok det fikk være grenser på hvor mye monument den nå døde mannen kunne trenge. Hans evne til å sole seg i eget byggverk hadde jo tross alt blitt kraftig redusert gitt sitt dødsfall. Det måtte jo være mye mer fornuftig at etterkommerne kunne skape sine egne monumenter så de tok pengene selv.

Det er også et War and Peace museum her. Byen var veldig sentral under andre verdenskrig.   The Royal Navy hadde dette som base og Halvor kunne fortelle at de startet mange av konvoiene til USA herifra. Det var minefelt i bukta og overvåkningsstasjon nær Ganavan som kunne oppdage fiendtlige skip og ubåter.  I tillegg opererte også den norske 330 skvadronen herifra. De fløy konvoi eskorte med sine flybåter, Short Sunderland og Catalina fly.

Vi skal ut å seile i dette farvannet i morgen så vi tar helt frivillig på oss overvåkningsansvaret for en dag. Vi er litt usikre på hvor vi skal rapportere om vi ser noen russiske ubåter. Kanskje ringe til den norske forsvarsministeren? Men hvem er det nå mon tro? Det er sikkert ikke den samme som når vi kastet loss fra Oslo ettersom ministerne i denne regjeringen kun sitter noen uker ad gangen. Han har sikkert gjort noe galt han også.

Verden er ikke stor. Christian Mowinckel, med mannskapet Anne og Gustav, og Bijou kom til Oban bare noen timer etter oss. Det måtte vi jo feire med litt godt drikke og en hyggelig prat. Christian blir noen dager og venter på nytt mannskap mens Gustav og Anne setter seg på buss, tog og fly til Norge.

I skrivende stund sitter jeg veldig på skrå. Vi har kastet loss og ligger nå på skarp kryss i drøye 7 knop i 8 til 11 sm.  Veldig skrått. Men, jeg tenkte jeg skulle prøve å få ut en blogg i dag også. Inspirert av middagen om bord, ble det en lunsj ombord i går. I all enkelhet. Er man i Skottlands skalldyrs-hovedstad vet man jo hva man må spise.

Middagen ble inntatt på byens beste fiskerestaurant rett ved brygga. Nydelig mat. En god natts søvn, men så kom en av turens nedturer. Halvor skal dessverre i land. Han forlater oss med kurs for Norge og hjem. Flott kar å ha om bord. Du vil bli savnet Halvor, men vi satser på at du kommer om bord igjen i august.

Vi er nå på vei til Tobermory så det blir nok litt om det stedet i morgen. Vi passerte nettopp en norsk båt. Den måtte vi jo kalle opp og dermed en hyggelig VHF-samtale med, Nefertiti. Den het tidligere Duffen og Arne og Leif eide den for noen år siden. Vi har «alle» vært om bord der. Verden er ikke stor. De starter på en jordomseiling til neste år og skal til Gibraltar i løpet av denne sesongen. Da får de en hyggelig samtale med Christian i Oban. Han har jo nettopp vært der.

Men nå sliter vi med for mye og for lite rote-vind fra alle kanter så med disse vindfulle ord avsluttes dagens blogg for å ta en liten tur i cockpit.