Blogg 13 – Tobermory – bye bye

Hu og hei som det går. Blå Swix føre, lett unnabakke. Sola skinner, solkremen kommer ut og gjør at værbitte ansikter med grå skjeggbuster blir godt beskyttet mot sol og sjøsprøyt. Dette skriver vi bare for at Nina skal bli fornøyd. Hun sørget for at «mitt skip er lastet med… solkrem». Vi er ikke, av flere årsaker, i ferd med å gå tom, for å si det sånn.

Vi seiler i lite vind på flatt vann, men med Code 0 seilet oppe. Shorts vær å se på, stillongs-vær å være ute i. Men herlig og nydelig og vakkert. Store slott og flotte fyr suser forbi. Grønt, grønt og atter grønt. Vi ruser forbi en del engelske og skotske seilbåter som sitter igjen med tilbakestrøket hår og minne for livet når Capraia raser forbi i nesten dobbel fart. Har vikingene kommet tilbake? Å ja, da. Mer om det i morgendagens blogg.

Slottet heter Glengorm Castle. Må være minst noen million kvadratmeter. Jeg tenker med gru på strømregningen når vinteren slår til. De var nok ikke så veldig gode på isolasjon i 1860 når det ble ferdig.

Ardnamurchan Lighthouse ligger på det mest vestlige punktet «on the British mainland». Så nå har vi vært der også. Det ble bygget i 1849. Nå er det museum og viser ingen veien til noe som helst.

Vi lå i Tobermory havn i natt. Vi knødde oss inn i en litt kinkig bås med god hjelp av noen engelskmenn som ønsket oss hjertelig velkommen. Vi har m.a.o. sovet på Indre Hebridene (nei ikke sovet på de indre hemoridene (eller hva vet vel jeg om det?)

 Tobermory er hovedstaden og eneste by i Isle of Mull. Byen er kjent for sitt destilleri (ja, stor overraskelse) og veldig fargerike hus.  Det er mye diskusjoner rundt hvorfor husene er så fargerike. En teori er at fiskerne skal finne hjem til havna i tåka etter en dag på havet, mer sannsynlig er det vel at de ikke skal gå inn i feil hus etter en tur på puben. Gå inn i feil hus, kan jo få masser av ulike ønskede og uønskede konsekvenser litt beroende på hvem som er hjemme. Vi gikk ikke på puben, og vi torde ikke å gå inn i feil hus ettersom vi vet lite om hvem som er hjemme og om vi ville vært ønskede eller uønskede. Vi holdt vel en knapp på det siste (les uønsket), så vi lusket unna med halen mellom bena.

Vi tok en heller heidundrende full sightseeing tur på egen hånd for å se alt. Vi startet et par timer etter ankomst og avsluttet turen 30 minutter etterpå. Men ellers er det nasjonalparker og flott natur som står på programmet når turistbussene ankommer øya.

Vi kastet loss i dag morges med kurs nordover med noe usikkerhet i hodet hvor vi skulle lande ut på dagen, men vi startet med å krysse oss utover mot havet og har kost oss med det. Og så 90 grader til styrbord og slør og Code 0. For landkrabber, code 0 et stort seil (ca 170 kvadrat meter) som ligner litt på det store ballongen som henger foran seilbåter av og til, men code 0 har mindre mage og henger litt mer på siden av båten. Ikke så mye foran.  Så nå vet dere det så. Ta det med i neste quizen dere skal lage. Da kan dere briljere med avansert seil språk. (Ikke si at dere har lært det av meg).

I skrivende stund har vinden dreiet og vi er tilbake til normal seilføring og vi holder 7,6 knop på mer eller mindre flatt vann. Så herlig. For landkrabber; nei flatt vann er ikke vann uten kullsyre, men hav med lite eller ingen bølger.

Og med disse bølgeløse ord, avsluttes dagens blogg.