Blogg 14 – Kyliakin. Teamwork. Ivar har skrevet det meste i bloggen bare litt supplert av Skippern.

“Ohoy! We are Norwegians and have come to reclaim the island!” Dette var de velvalgte ordene vi sa til de lokale fiskerne i King Haakons Bar på Kyleakin på øya Skye, til stor fornøyelse og latter hos de lokale; ikke helt lett å bli tatt på alvor, gitt! Men vi mente vi hadde en god sak, vi er nå i ferd med å entre et område med mye norsk historie og øya Skye var bebodd av norske vikinger fra ca år 700. Den skotske kongen forsøkte på midten av 1200 tallet først å kjøpe øya (sikkert et skambud i god Skotsk stil!) men da det ikke funket, begynte han å bølle og forsøkte å rappe den. Kong Håkon Håkonsen i Norge ble da en smule irritert og dro over for å forsvare øya, godt hjulpet av svirebrødre (les: konger) på veien. Sjøslag ble det, men Håkon hadde glemt å sjekke været (hadde de glemt å sjekke yr og windfinder?) og gikk på en smell og måtte innse at dette ikke gikk veien og etter dette kokte det bort i kålen. I disse tider med plagiat og manglende kildehenvisning må vi være ryddige og vise til en Aftenpostens artikkel som går litt mer i dybden på dette: Skye på Hebridene: Historien om den ukjente norske vikingøya (aftenposten.no)

Kyleakin er ikke store stedet, gjestebrygga var liten og det hjalp ikke at lokale fiskere hadde tatt alle plassene. Imidlertid, fant vi flere av fiskerne på puben og etter at de forsto at vi ikke skulle ta øya fra dem igjen, ringte de fiskeren som eide fiskebåten vi lå utenpå og vi fikk klarsignal.

I løpet av dagen hadde skipperen forsøkt å briljere med sine fiskekunnskaper, men uten å bli helt, så det ble en lokal restaurant til middag. En utrøstelig skipper fikk tilbake motet når fiskerne kunne fortelle at de kun fisker skalldyr. Det finnes ikke fisk i området.

Vi ble litt undrende når vi kom til restauranten som het Saucy Mary. Etter litt graving i arkeologiske ruller (les google) fant vi ut at det er en legende om en norsk prinsesse som hang en kjetting over sundet og forlangte avgifter for skipene som ville passere. Vi snakker rundt år 1500 og slottet hun og hennes skotske mann bodde i er det ikke mye igjen av.

For øvrig er alt ved sitt vante om bord og stemningen er god. Vi kjenner savnet etter Halvor etter at han mønstret av i Oban, kanskje med unntak av Petter som nå har funnet ut at han kan ligge på tvers i akterlugaren som han disponerer alene. Vi gleder oss til å få Trygve om bord og forsøker å finne et fornuftig sted og tid for Trygve å mønstre på, men siden været er ustabilt og det fremdeles er nesten en uke fram i tid, er det vanskelig å konkludere. Men Trygve, vi kan i det minste si at det ikke blir Grønland eller Kanariøyene, men ellers holder vi alle opsjoner åpne.

Vi har hørt om sterke strømmer i Skottland, men trodde vel at det var ganske så overdrevet etter å ha seilt her en ukes tid. Vi skulle igjennom et trangt sund på vei til Kyliakin og alle våre almanakker sier opp til 4,5 knop i motstrøm. Vi entret området i 0,3 knop medstrøm. Men så smalt det til og vi fikk 5 knop motstrøm. Veldig spesielt å seile i en elv av saltvann.

I skrivende stund er vi på vei til Tarbert på Ytre Hebridene og her venter mye godis. Mer om det i morgendagens blogg.