Blogg 16 – mye mer spennende enn vi liker – Stornoway

I skrivende stund sitter vi trygt i havn ved siden av redningsskøyta i Stornoway. Ikke fordi vi trengte hjelp av dem, men fordi det er en fin plass etter en strabasiøs avslutning på seilasen fra Tarbert. Flott slør på morgenen, 7 – 8 knop, platt lens langs Isle of Lewis. Vått og grått, men fin seilas. Full seilføring, slør inn mot Stornoway. Værmelding max 10 sm (sekundmeter). Vi begynner å nærme oss “the middle of nowhere”. Se kartet.

 Jeg står til rors, vindkast er jo ikke uvanlig, men her kom det ett på 11 sm, 12 sm og opp i 15 sm.  Stiv kuling, «hele store trær svaier og det er tungt å gå mot vinden». Da er det om å gjøre å styre så mye med vinden, så fort som mulig, for ikke å risikere at vi «broacher» (skuta legger seg kraftig over på siden og tvinges opp i vinden), og storseil i full blafring i 15 + sm er ikke noe Capraia, mannskap eller mus, som ikke er med, liker. Seilmakere er de eneste som liker det.  Er man ekstra uheldig kan storseilet revne og turen er over for denne gang. Mye søm eller nytt storseil. Vi fikk redusert seilføringen og godt var det, for litt senere så vi 17 sm, og det på vei inn i havna.

Men nå er vi på plass i en lun marina og Skippern puster lettet ut. Vi gledet oss ikke til å legge til i den vinden, men det gikk fint med god hjelp fra brygga. Havna vi ligger i, ligger helt til venstre i bildet.

Ad været. Sjefen for marinaen spurte hvor lenge vi skulle bli, vi svarte at vi var på vei nordover og venter på bedre vær, og han svarer «ok, da blir dere noen uker da». Gjennomsnitts-temperaturen om vinteren er 5 grader, og 10 grader i juni. Snitt nedbør 46 mm, luftfuktighet 81% også i juni. M.a.o. blir man ikke rik av å selge utendørs tørkestativ i Stornoway. Men det hadde vi ingen planer om heller. Det er så upraktisk å ta med seg tørkestativ i seilbåter.

Ad været, se vedlagte bilde fra Dagsrevyen og finn Ytre Hebridene godt skjult i tåkehavet. Tror folk er litt sjenerte her oppe. Liker å holde seg skjult.

Vi tuslet litt rundt i byen for å finne en pub for å ta en enkel matbit. Spøkelsesby, ingen mennesker å se, gudsforlatt sted. 8000 innbyggere.  Hvor har de alle tatt veien? Har de blåst til havs i den sterke fralandsvinden vi opplevde? Vel, i så fall har det gudskjelov vært pålandsvind i natt, og i det minste, har noen av dem blåst tilbake, for nå har det kommet litt folk i gatene. Til og med noen butikker som er åpne.  

Vi traff også noen nordmenn i puben i går. De var på biltur og kunne rapportere at alle hoteller og gjestesteder er fulle av turister. Svært lite rom å oppdrive. Rommene må være ekstremt komfortable og lekre. Ingen har lyst til å forlate dem. Ingen turister å se. Men når jeg tenker meg om er det jo en logisk forklaring på det meste. Det er sikkert mye blind-testing av whisky på rommene. Vi klarte å lure inn en bestilling på en sjømat-restaurant i kveld. Fullbooket, bortsett fra kl. 1945 så da ser vi nok et par tyskere og flere nordmenn og kanskje en og annen forblåst skotte og bortkommen engelskmann.

Vel, da får vi kanskje si vel blåst og derfor, med disse forblåste og tullete ord, avsluttes dagens blogg. Kanskje det blir noe mer fornuftig å skrive om byen og øya i morgen.