Blogg 20 – Kirkwall – og tøff overfart
Nydelig seilas i går. Kirkwall i dag. Vi fikk kremplassen på brygga. Lett og greit å legge til. Blåser fra brygga i dag. Lett å gå ut i morgen om det er det vi gjør. Værvindu, værvindu, værvindu.

Bildet er faktisk fra Stromness. Glemte å ta i Kirkwall, men syntes bildet av Capraia var fint for de som ikke har sett henne før.
Kirkwall er ingen spøkelsesby. Her vrimler det av folk. Det er kanskje derfor de andre byene er spøkelsesbyer. Alle er her. Hovedgaten som nesten er gågate har fine butikker, en flott kirke og et par puber.


Kirken ligger flott til i byen og heter St.Magnus Katedralen. Vi tuslet inn for å ta en kjapp titt. Petter tok et initiativ og begynte å prate med Fran som viste seg å være en guide. Hun hørte at vi var Norske, og som sedvanlig her borte, vi blir alltid tatt veldig godt vare på. Hun ga oss en akkurat passe tur av kirken. Herlig historieteller. Magnus Jarl arvet jarledømme på Orkenøyene sammen med sin fetter Håkon Paulson. Håkon likte ikke å dele og lot kokken sin parkere en øks i Magnus sitt hode og vips så ble Magnus en helgen (for å gjøre en lang historie kort). For de som måtte være mer interresert https://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus

Til vår store overraskelse var det et destilleri her også. Vi ble vel nesten lurt inn om jeg husker rett (og det gjør jeg sikkert ikke). Vi ble igjen definert som gode Nordmenn og både eier og bryggeri mester mente at det var en del av den norske allmennutdanningen å forstå hvordan de lager sin Whisky og Gin, så det ble det omvisning og prøvesmaking og mange kloke ord. Inn det ene øret og ut det andre igjen for min egen del.


Middag er viktig. Middag om bord. 20 minutter gange hver vei til fiskebutikken. Kamskjell og blekksprut i store mengder. Hvitløk og smør, fres i pannen ca 23 sekunder på hver side, ris og hjemmelaget saus med fiskekraft, hvitvin, chili, litt tomatpure og mye fløte i. God hvitvin, Sancerre om jeg tør be. Tidlig i seng. Avgang i morgen tidlig.
I morgen tidlig har nå plutselig blitt nå. Vi er under veis og jeg sitter nok en gang på skrå og skriver mens vi seiler av sted. 10 – 13 sm vind (ja, stor overraskelse det blåser mye i dag også). 3 rev i storseilet, hardvinds fokk foran. Oversatt for landkrabber, liten klut foran og liten klut bak (og ja, begge kluter er våte for det regner). Vi seiler drøye 7 knop i sidevind i grov sjø, men vi har opp mot 2-3 knops motstrøm så dette går ikke fort. Det omtrent som 4 hester drar Capraia framover mens to drar henne bakover.
Jeg hører et rop fra cockpit. En av de grove sjøene hadde lyst til å være med på turen nordover istedenfor sydover og kastet seg inn i cockpit og dusjet styrmann. Bølgen ble glad, men styrmannen ble ikke glad, men desto mer våt. Vi håper strømmen slipper litt snart slik at vi kan komme oss til en liten øy som jeg tipper de fleste av dere ikke har hørt om. 1 million sauer og 60 mennesker har dette stedet som tilholdssted har vi hørt fra andre seilere.
Vi har noen timer igjen, men nå kjenner jeg at jeg må ha frisk luft så med disse friske ordene, avsluttes dagens blogg.
Eller, måtte skrive etterpå at nå er vi vel framme. En av de absolutt mest eksotiske steder Capraia har vært på og en avslutning på seilasen som var en av de tøffeste Capraia og i hvert fall jeg har opplevd, men det skriver jeg mer om i morgen. We will keep you posted.