Blogg 22 – Lerwick

Hei og hå, vi rakk en liten blogg til før vi kaster loss og blir borte fra omverdenen et par dager.

Vi ligger i Lerwick. Lite folk å se, regnvær og mye vind. Det største prosjektet i dag var å handle mat til oss selv og fylle diesel til Capraia. Fatter ikke at hun liker det sølet der og hun er jo helt enig. Vind er hennes mat. Men ikke så mye og ikke bare forfra presiserer hun. Sightseeingen var fort gjort igjen. Ingen destillerier å besøke.

Lerwick kommer fra navnet Leirvik. Det er 6800 innbyggere og Lerwick er vel UK’s fiskehovedstad. Det blir levert mer fisk til Lerwick og Shetland enn til alle andre steder i UK til sammen. Fiskeoppdrett er også stort her. Det påståes imidlertid at Lerwick ble bygd på smugling. Hollendere kom hit for å fiske sild på 16-1700 tallet og brakte med seg tobakk, brandy og gin. Det yret med lovlig og ulovlig handel. Vi har kjøpt et par flasker gin også, men fullt lovlig.

Vi satt nede i båten og hørte på regnet og så knakket det på skutesiden. Der sto en dame i uniform. Hun ble invitert under cockpit teltet i skuta. Damer i uniform må vi stelle pent med. Hun var ”immigration officer”. Hun var en veldig hyggelig «immigration officer». Hun pratet og smilte og spurte og grov. Etter en stund lo hun litt ekstra og sa at vi hadde gjort alt vi skulle og at den eneste grunnen hun ble om bord var fordi det regnet. Hun ventet på at skuren skulle gi seg. Jeg turte ikke å ta bilde av henne. Lurte litt på om det kunne ha ødelagt den gode stemningen og at formalitetene skulle komme på bordet.

Petter, fikser alt med formalitetene om bord. Dette kan han. Ingen ting går feil. Inn i land og ut av land, gjesteflagg og ikke gjesteflagg. Det bildet hadde blitt litt annerledes om skippern skulle håndtert det formelle. Tusen takk Petter.

Her hvor bildet ble tatt var en kjent smuglerplass. Et herlig vikingskip i bakgrunnen. Neste gang får vi seile en slik over, eller?…

Ellers, ikke så mye å fortelle. Mye tid ble brukt på å få ryddet skuta og få ting på plass etter gårsdagens harde strabaser. Litt små reparasjoner. En dings er funnet som vi ikke finner ut hvor kommer ifra. Vi finner vel ut av det på et eller annet tidspunkt. Ellers så kaster vi dingsen og tenker ikke mer på det.

En ting blir ikke reparert. Egentlig en drittgrei. For omfattende. Gobus måleren. Det er en liten dings som måler hvor mye dritt det er i drittbeholderen foran. Septiktanken forut har noen følere som er limt på utsiden av aluminiumstanken. De følerne sier ifra om hvor mye «black water» som er i tanken. En eller flere av følerne, følte at det var for lite følsomhet i landingene i bølgene i går. De følte seg banket, slått og ristet og siden de er profesjonelle følere, er de mere følsomme enn andre ting om bord og har nektet å føle noe mere. Streik med andre ord. Det er noe dritt, men vi føler at dette ikke er så vanskelig og følsomt så vi driter i hele reparasjonen og tar den senere når vi føler for det.

Ja, vi kaster loss i morgen tidlig. Vi blir ikke så lenge her heller. Litt over et døgn. Noen lurer nok litt på hvorfor vi ikke legger mer vekt på sightseeing. Vel, vi er jo på seiltur og derfor seiler vi. Vi er ikke på sightseeing tur. Da kunne vi jo bare ha flydd hit. Men litt tull er det jo, vi skulle nok ha vært lengere noen steder, men vær vinduene har hele tiden presset oss fremover. Men som sagt, i morgen tidlig kaster vi loss og så får vi se hvor vindene fører oss. Tune in om to, tre dager.