Blogg 23 – ute på havet – hvor i all verden er vi og hvor treffer vi land?

Etter noen kreative øyeblikk fant vi ut at vi hadde lyst til å seile med vinden fra siden eller bakfra for en gang skyld, og uansett hvor det måtte bære. Så vi kastet loss, kom oss ut på havet og fant en fin vind og vindvinkel så Capraia var fornøyd, og så får vi se hvor vi til slutt får landkjenning. Om dere leser bloggen har vi i det minste fått dekning et eller annet sted.

Men før vi kommer så langt. Vi var innom en pub og traff noen norske fiskere. Storfiskere, med stor båt. Les 71 meter. De kom for å fylle 270 tusen liter diesel og skulle ut å fange 450 tonn med sild. Nei, ikke fisking til eget forbruk der nei. Det er jo grenser for hvor mye sursild det er mulig å spise, og han var jo så blid.

Båt nummer 2 var under bygging. 1 milliard kr pr båt inklusive fiskekvoter som utgjør ca 600 millioner av milliarden. Han påsto at det ikke var så veldig god butikk, så de kjøper vel båt nummer to bare av veldedighet da? Flott med så snille mennesker, synes jeg.

Vi traff også noen glade norske seilere på brygga. De var også blide. Tror neppe de hadde spist sursild. Men vi vet at de hadde seilt fra Bergen og gutta og spesielt skippern, smilte fra øre til øre og var helt yr. Seiltur, guttetur over åpent hav og sitat «Ingen kvinnfolk om bord så vi kan gjøre akkurat som vi vil». Vi i Capraia ville jo selvfølgelig ikke, nesten helt sikkert, noen gang, ha kommet med et slikt uttrykk.

Restaurant besøk i kveld.  Vi fikk bord på en restaurant jeg ikke husker navnet på og uten nett på havet får vi bare si at det var veldig gode lammeskanker, greie grønnsaker og dårlig rødvin, men flasken ble utrolig nok tom allikevel. Vi trodde ikke våre egne øyne, så vi måtte prøve en flaske til og det samme skjedde med den.

Vi har, som alle som leser bloggen har skjønt, et noe løssluppent forhold til faste planer. Vi ble lokket over Nordsjøen i fint vær og spinnaker føre, men når vi først kom dit, gliste værgudene og koste seg med å gi oss vær så det holder. Ivar påstår at det ikke var det været som sto i salgsbrosjyrene. Der var det shorts, sol og medvind. Har en viss forståelse for at dette er en smule annerledes (ref bildet).

Tilbake til seilingen. Vi hadde noen tanker / ønsker om å seile til Færøyene. Sånn blir det ikke. Og her blir bloggen interaktiv. Hvorfor setter vi ikke kurs mot Færøyene?

Stryk det som dere har minst tro på (flere valg er mulig)

1. Dritt lei av kuling, motvind og regn. Vokser snart svømmehud mellom tærne
2. Vi har gått tomme for Whisky og Gin
3. Vi lengter så veldig etter dere våre kjære der hjemme, snufs…
4. Vi har gått tom for gode ideer på middager
5. Lommeboka er tom og mamma og pappa nekter å sende mere penger.
6. Vi ønsket å seile med vinden akten for tvers (=rom slør).
7. Det er streik på Færøyene og de er tomme for alt mulig rart (inkl. diesel)
8. Det er for lite vind til å seile til Færøyene og det betyr to døgn med motorbåt kjøring (og det liker ikke Capraia, Hun er tross alt en seilbåt)
9. Usikkert når vi kan seile hjemover igjen fra Færøyene. Og, vi tror ikke at vi kommer til å trivs i eldreboligene der, spesielt dersom streiken blir veldig, veldig langvarig.

Så her sitter vi nå i skuta på det åpne havet. I skrivende stund seiler vi i fin vind og er spent på hvilket språk de snakker når vi kommer fram. Vi er ganske språkkyndige, så vi skal nok forstå og gjøre oss forstått. Det eneste vi forlanger er medvind og sol og internett så vi kan få sent denne bloggen.

Så langt har vi seilt i 12 timer og nå blir det middag før mørket kommer. Ikke noe land i sikte så langt. Så med disse mørke ord avsluttes dagens blogg. Ble visst mye tull og lite facts i denne bloggen, men stay tuned. Innen bloggen i morgen blir skrevet håper vi at vi vet hvor vi er.

PS, bildene under er fra når vi forlate Shetland.