Blogg 24 – Vi er fremme

Etter blogg 23 ble skrevet, ble det natt og en liten smule søvn. Ikke bølger som dysser oss søtt i søvn nei, men bølger som gjør at vi sover på magen med armer og ben spredd ut i alle retninger slik at vi ikke sklir rundt omkring i søvnen som en villfaren snurrebass.  Og villfarne snurrebasser skal vi ikke ha noe av. Søvngjengere har vi ikke om bord. (Petter T er hjemme). Da hadde det blitt mye plaster og blåmerker for å si det sånn (ikke med Petter T, han foretrekker å gå i søvne på hoteller, ikke i båten). Det er utfordrende nok når alle mann, i sin beste alder, må gå en liten svipptur eller to pr. natt. Ingen plaster så langt, så det har gått bra det også.

Vi ser ikke land noe sted. Vinden er borte, og vi tusler for motor. Blir det en lang dag og en natt til på havet? Vel vi får vel se.

Og nå, Ja, omsider kom vi til land. Litt usikre på hvor vi har landet. Folk snakker litt uforståelig her, men etter å ha lyttet lenge, prøvd oss på Shazam (for de synger litt på ordene), desifrert resultatene, hatt en workshop og en telefonsamtale med universitetet i Oslo og til slutt samlet alle fakta og diskutert litt til, fant vi ut at vi hadde kommet Syd i Agder. Hurra, Norge, mitt Norge. Solskinn og medvind, eller?

Og alt dette om at vi ikke visste hvor vi var, er selvfølgelig bare tull. Vi har full oversikt hvert eneste minutt. Detaljerte planer er laget – se bilder. PredictWind Pro, Windfinder pro og Yr blir flittig brukt. Men litt tull tåler dere kanskje? De som ikke liker tull, sluttet helt sikkert å lese bloggen etter blogg 1, eller så liker de å bli sinna og sure og det gjør jo ikke dere.

Vi passerte masser av fiskebåter i løpet av natten. Også gutta som hadde bestilt fiskebåt nummer 2 (ref forrige blogg). Vi kalte de opp på vhf, men ingen svar å få. De satt kanskje og spiste sursild. Vanskelig å svare på VHF med munnen full av sild. Eller sto de alle på dekk med fiskestengene sine, med små kroker med mark på, for å fange sild? De fisker vel ikke ferdig sursild? Jeg har hørt om surt vann, men det er det vel ikke så surt her ute? Hvem vet?

Ved tre anledninger har vi kaldt opp andre båter for å være sikre på at vi ikke får en kollisjon. Capraia, liker ikke nærbesøk av store, stygge lastebåter og tankskip fra alle verdens deler. Spesielt ikke de rustne fra Russland. De skjønner hverandre ikke helt, for å si det sånn. Vi ser alle skip og oljeinstallasjoner på vår karplotter og radar så vi har full oversikt her også.

Og ja, masser av oljeinstallasjoner av ulik art. Bl.a. Heimdal. Noen av de har fyrt opp i peisen sin. Masse flammer skyter i været. Ikke så rart for det er jo så kaldt her ute. Eller sender de bare hyggelige lyssignaler til oss mon tro? Vi prøvde for sikkerhets skyld å svare for å være høflige, men vi er litt usikre på om flammen fra Storm lighteren kunne observeres på så stor avstand selv om vi sto på dekk og rakte hånden i været. Vi tenkte litt på å sende nødraketter mot de for å si hei, for de hadde de nok sett, men etter litt omtanke, tenkte vi at det kanskje ikke var så lurt. Det kunne bli misforstått, for å si det sånn. Vi var egentlig ganske fornøyde med den beslutningen.

Vi passerte ganske tett på Heimdal.

Hamburgere på grillen i går, pølser i dag. Hamburgere er lydigere enn pølsene.  Når vi sier «dekk» til hamburgere, legger de seg lydig ned på grillen og blir der. Pølsene er mye dårligere dressert og benytter enhver sidebølge til å lure seg unna og hoppe over bord. Rullet litt mindre i dag. M.a.o. bedre pølsevær.  Og dette er ikke pølsevev.

Og når denne bloggen sendes ligger vi i gjestehavna i Båly. Vi ankom kl 0120 i natt etter 42 timer på havet. Planene fremover er ikke helt lagt, surprise, surprise, men mer info følger i bloggen i morgen.

Og med disse overraskende ordene, avsluttes dagens blogg.