Blogg 25 – Festival

Vi ser en haug med ungdommer, og litt eldre enn ungdommer, som tar første delen av ordet med stort alvor, «fest». Mye latter og smil på tross av litervis med regn og vind. Mulige latteren blir litt slappere og utydelig og smilene kommer til å stivne litt ut på kvelden når «kulda setter inn» og det renner vann av alle plagg, men «so far so good».

Vi ligger i Kristiansand. Her er det sommerfestival som heter Sommerbris. I programmet står det at det er «en sommerlig oase med daybeds, større utvalg i barene og alt du trenger for å komme i sydenstemninga». Her er det meldt 60 mm nedbør og opp til 18 sm i kastene i dag. Da skal det jaggu mange paraplydrinker til for å komme i «sydenstemninga» og paraplyene i paraplydrinkene kommer vel til å fly helt til syden hvor paraplyene kan holde sol og ikke vann borte fra paraplydrinkene. Den globale oppvarmingen fordeler seg ikke helt som vi ønsker noen ganger.

Vi ligger ytterst på brygge C. Nesten fullt i havna.

Men, nå forhastet jeg meg litt. Vi må starte med i går morges. Vi kastet loss fra Båly gjestehavn. Et lite og hyggelig sted som jeg gjerne vil tilbake til. Litt styr med å komme fra kai fordi vi satt fast i et eller annet tau eller kjetting som hang fast i kjølen, men vi kom oss løs etter hvert.

Hva har skjedd? I løpet av natten har vi gått fra sol og medvind til regn og motvind. Har vi tatt med skiten fra Shetland? Capraia ble motorbåt. Vi var litt for slitne til å seile på kryss innaskjærs og det blåste litt for mye utaskjærs til at vi var veldig fristet til å gå ut i store bølger og regn på kryss nok en gang. Det var jo dette vi rømte i fra.

Kysten oppover er vakker. Holmer og skjær og mange vakre små hvite og røde stuer langs vannkanten. Folk gjør en fantastisk jobb med sine drømmeferiesteder. Mye og se på og selv om det er mye snakk om at det bygges for mye ved vannkanten, synes jeg faktisk at det hadde vært mye kjedeligere med bare en masse trær å se på. Da ser man jo ikke skogen for bare trær.  Og her kan det jo være at jeg starter en utilsiktet politisk debatt som det blir morsomt å følge?

Kristiansand, grunnlagt på sand av Kristian, tenkte jeg umiddelbart og for en gangs skyld var det faktisk rett sier Google. 5 juli 1641 grunnla Christian byen på Sanden ved Torridalselva. Se det du. Nå bor det ca 120.000 mennesker her (10.000 jobber i kommunen).  Nedbørsrekorden er på 75 mm og den slår vi nesten på en dag i dag. Hurra, nye rekorder jubler vi jo for.

To av mannskapet rømte skuta i går. Som noen blogglesere kanskje husker, ble vi filmstjerner i Caledonian kanalen. Gutta var helt sikre på at dette var blitt kjent også i Kristiansand og hadde veldig lite lyst til å plages av paparazzier og fans så de forlot byen i all hast med buss.

Neida, bare tull selvfølgelig, Arne hadde sagt nei takk til en bryllupsinvitasjon i Arendal fordi vi var sikre på at vi var i Vesterled. Nå rakk han det allikevel og etter all seiling på slør hjemover, er han jo godt rustet til å se på andres slør, brudeslør, snufs. Dessuten kjøpte han en ny seilbåt, X4.3 må jeg be, et par dager før vi kastet loss, og han er nå, naturlig nok ivrig etter å komme i gang med å forberede sin egen ferie. Han lenger jo etter ferie etter en lang seiltur. Han skal selvfølgelig ha seilferie, ja.

Petter skal ikke ha seilferie, han skal snart ned til sitt kjære Nice. Han har jo så lite fett på kroppen den gutten at han må sydover for å få varmet opp bakbeina og få syklet noen hundre mil på sykkel. Petter skulle egentlig ha hoppet av allerede på Shetland ifølge vår opprinnelige plan, men i og med en rask overfart til Norge, slapp han taxi til flyplassen og en lang flytur hjem. Nå ble det bare buss.

Begge gutta er allerede savnet, men vi ser de jo snart igjen. Ivar skal hjemme å pusse båt, slik at han endelig kan komme seg på sjøen, og Capraia skal få hvile noen dager. Men først skal vi til komme oss til Oslo. Det er jo bare en liten koseseilas på noen dager i sol og medvind.

Er det noen seilere som leser bloggen som har lyst til å være med fra Arendal (avreise mandag morgen) til Oslo så har vi en ledig kabin. Send melding.

Og med disse inviterende ord, avsluttes dagens blogg.