Blogg 26 – Kristiansand, aldri igjen

En av de verste havneopplevelsene. Kristiansand er en flott havn for mannskaps endringer pga buss og togtilbud. Kristiansand er en flott havn for bunkring av mat og drikke og Kristiansand er en flott havn for de som liker bylivet. Men Kristiansand er en av de dårligste havnene for å ri av dårlig vær.

Jeg har opplevd Kristiansand i dårlig vær tidligere og har lovet meg selv å aldri gå tilbake i dårlig vær. Vi kunne ha sluppet av Arne og Petter og seilt videre, men det gjorde vi ikke. Angrer. Det nye bryggeanlegget så fristende ut og vi trodde at den nye bølgebryteren skulle gjøre alt mye bedre. Det gjorde det ikke. Kristiansand, jeg kommer aldri tilbake for å ri av dårlig vær! Vi målte 15 sm i kastene på det verste. Det skulle løye i løpet av kvelden og natten og vindretningen skulle bli mer fordelaktig og det har det gjort, men rykkingen og nappingen er fremdeles ikke bra.

Litt innenfor oss er en av utriggerne i ferd med å løsne. Den er festet i en 4×4 toms bjelke som har knekt tvers av. Det sier litt om kreftene som er i spill. Capraia veier tett på 15 tonn. Når hun oppfører seg som en vill hest er det mye krefter i spill. Mye mer i en vill hest, for å si det sånn. Men vår utrigger har holdt. Gudskjelov. Men Capraia vil ikke være her. Hun er sinna på meg.

Det er bølgesvell som gir nykkingen. At kryssholtene holder er et under. Det rykker og drar i alle retninger. Det er umulig å stå oppreist i skuta når det verste holder på. Uværet er over, men det er fremdeles veldig mye svell. Jeg gruer meg til å kaste loss og jeg gleder meg til at vi har fått kastet loss. Vi har 9 tau i land. 4 av dem med avlastere for å gjøre rykkingen bedre. En av avlasterne har allerede gått i stykker (Det er den ene jeg kjøpte på Biltema for å teste).

Beklager at det ikke ble mye morsomt å lese så langt i denne bloggen. Jeg er ikke i humør til det. Vi kaster loss kl 0900 – jeg kommer tilbake til bloggen en eller annen gang etter det, trur eg.

Og nå er jeg tilbake i mye bedre humør. Kom til å tenke på at vi, på tross av rykkingen, klarte å få grillet indrefilet på grillen, laget soppsaus i byssa, kokt nypoteter og vi klarte til og med å finne en god Cote de Rhone i rødvinskjellern…  

Vi klarte å kaste loss, alle 9 fendere og alle ni tau ble tatt inn etter en nøye planlagt prosedyre og Capraia er fri som fuglen igjen uten noen varige men.

I skrivende stund sitter ligger vi på brygga til Brodersen i Lyngør. Vi rakk akkurat en fatøl før de stengte. Hurra, hurra, for Ringnes og hurra, hurra, vi så solen i dag. Ca 15 min. Rakk ikke å få på shortsen og solkremen så vi er litt redde for å kjenne at vi er solbrente i morgen. Kroppen skjønner jo ikke helt hva sol er for noe.

Vi har hatt masser av regn, men det er vi jo vant til. Vi har hatt bra med vind, på slør. Så deilig. Fin fart i skuta. Varmeapparatet står på, men vi har jo nå over 15 grader i salongen når vi våkner sammenlignet med 10 i Vesterled. Middag i skuta, vi kom for sent til Brodersen. Men vi lider ingen nød. Fisk, fennikel, ris, salat, hvitvin, god fiskesaus og litt mer hvitvin.

Vel folkens, det var det jeg rakk å skrive i dag. Litt lite inspirert og morsomt, men tenkte jeg skulle få ut noe før det blir altfor sent uansett.