Blogg 19 – Stromness og Pentland Firth

Stromness, er en liten by med 2500 innbyggere, som ingen ser. Mye vind, mye regn og få varmegrader nok en gang. Vi ser noen få og forvirrede turister som har kledd seg i ulike varianter av gummistøvler og regntøy. Ut over turistene ser vi ingen. Spøkelsesby.

Vi gikk inn på en pub og traff på et par unge damer i slutten av 60 åra og en gammel tannløs gubbe. De var svært så ivrige etter å prate med oss. Naturlig nok, det var jo ingen andre å prate med. Vanskelig dialekt. Spesielt gubben var umulig å forstå. Damene var 2 av 11 søsken. De var født og delvis oppvokst ute på en liten øy i skjærgården nord på Orkenøyene, den ene var faktisk født om bord i en båt på vei til fødestua i Kirkwall og fikk derfor samme navn som båten; morsom historie. De spurte og grov om vår reise og
tok gruppebilde av oss inne på puben. Ellers traff vi ingen lokale folk, bortsett fra han som tok billetter ved inngangen til museet, men han teller ikke fordi han var en del av utstillingen slik vi ser det.

Men, ut på seiltur, aldri sur. Vi hadde fått med oss museet og puben så nå var det bare å kaste loss. Avgang planlagt 10:00, og gjennomført som planlagt. Vi skal seile Pentland Firth i dag. En av de aller tøffeste og mest beryktede farvannene i verden. Men Capraia er klar og ivrig og da er vi klare også. Reeds håndbok for 2024 med et tonn med gode forslag og tidevannstabeller er finlest. Mange timer med planlegging. Høyvann i Aberdeen (HW) + 1 time sommer tid, + 4 timer og 10 minutter forskjell fra Aberdeen HW, pluss 2, 5 timer for å komme ned til Pentland Firth, minus medstrøm i 2 timer og pluss litt i reserve blir selvfølgelig kl 10 i avgang. Vi skal da ha slack strøm i Pentland Firth. Og det fikk vi nesten. Piece of cake selv om den som sitter og styrer strømmen ikke hadde finlest boka. Strømmen var annerledes, men «innafor».

Ref bildet over SOG = Speed over Ground og Spd = speed gjennom vannet. M.a.o. differansen er strøm. (Godt vi ikke har strøm på bilveiene (selv om det kanskje hadde vært greit med alle våre elektriske biler ?? Hmmm… – her fikk dere litt å tenke på her tenker jeg…)

Men vi passerte Scapa Flow. Vi lærte mye om dette stedet på museet i går. Ivar er spesialisten. Historie fra 1 verdens krig. Han skal skrive dette innlegget. Vi må bare vente på at han er ferdig i dusjen, har blitt velduftende, tatt på rent undertøy og svelget en GT, så skriver han historien med fylde og klem;

Scapa Flow, en stor bukt midt i Orkenøyene var faktisk den britiske marinens hovedbase under både første og andre verdenskrig. Etter den tyske kapitulasjonen, og med det slutten av første verdenskrig i november 1918, ble hele den tyske marineflåten eskortert nettopp til Scapa Flow. Her ble den liggende sammen med den britiske flåten og ble med dette sannsynligvis den største samling av marinefartøy gjennom historien. Et halvt år senere ble imidlertid så godt som hele den tyske flåten på 74 skip senket på ordre av Ludwig von Reuter, øverstkommanderende for den tyske flåten, dette fordi fredsforhandlingene i Versailles ikke gikk veien og frykt for at skipene skulle komme i de alliertes hender.Også under andre verdenskrig ble skip senket i denne bukten, da britiske skip ble senket av tyske ubåter som hadde kommet seg inn. På grunn av dette ble flere passasjer inn til bukten stengt av. Det er de såkalte «Churchill Barriers» og som er grunnen til at vår tur fra Stromness til Kirkwall må legges helt rundt South Ronaldsay og inn i Pentland Firth.

Og med disse senkende skips ord, avsluttes dagens blogg